Fontenehusene: Gjenoppliver arbeidets betydning
Svein Jacobsen var med på å stifte det første fontenehuset i Oslo i 2000, og han har siden fulgt koblingen mellom arbeid og psykisk helse nøye.
– Det var positivt at man gikk bort fra at psykisk syke skulle leve på institusjon, men det genererte samtidig masse ensomhet. Helsesektoren og psykiatrien glemte arbeidsfellesskapets betydning, og at man kan mestre arbeid selv om man ikke er 100 prosent frisk, sier han.
Håp til Nav-omstrukturering
Samme holdning finnes også i måten Nav er strukturert på, ifølge Jacobsen. Fordi Nav-tiltakene er universelt utformet passer de ikke for alle, og altfor mange unge ender på uføretrygd.
– Psykisk syke vil i mange tilfeller trenge lang oppfølging for å kunne stå i jobb over tid. Noen i resten av sitt arbeidsliv. Derfor strider det mot all forskning å skrive deltakere ut av tiltak så snart han eller hun har fått jobb.
Jacobsen har imidlertid forhåpninger til omstruktureringen som er varslet i Nav.
– Vi i Fontenehus Norge ser på omorganiseringen i Nav med skrekkblandet fryd. I dag har vi dessverre ingen sterk forankring i Nav, men vi kan bli en ekstra ressurs for Nav fordi vi har rammene som trengs til å gi psykisk syke den langvarige oppfølging mange har behov for.
Friskt pust med IPS
Jacobsen gleder seg også over Navs økende bruk av metoden Supported Employment, for eksempel gjennom individuell jobbstøtte (IPS).
– IPS har og vil fortsette å ha stor betydning framover. Det er et skreddersydd tiltak for psykiatrien, og med arbeid som behandlingstilbud vil det føre med seg en viktig holdningsendring i både psykiatri og helsevesen.
Noen fontenehus har jobbspesialister som ikke har like strenge krav til utetid blant arbeidsgivere eller den tette koblingen til helsevesenet som IPS-konsulentene har.
Jacobsen håper diskusjonene om hvorvidt Nav eller helsevesenet skal ha regi over IPS-konsulentene resulterer i et bedre samarbeid mellom de to etatene.
– For våre medlemmer er det ett fett hvor IPS-konsulenten er ansatt, så lenge de får tett individuell oppfølging. Sånn sett er fontenehusene en viktig arena der helsevesenet og Nav kan samarbeide.
Kartlegger egne resultater
I foreslått statsbudsjett for 2018 har Nav fått 200 millioner til tiltak i egenregi, med spesiell vekt på individuell jobbstøte. Selv har fontenehusene fått 34 millioner til sitt konsept. Jacobsen mener økt statsstøtte har vært helt avgjørende for veksten og driften av fontenehusene.
– Det er flott at politikerne ser at vi ikke bare bidrar til å få folk i jobb, men at vi også sørger for at de får et bedre liv, sier han.
Økonomisk samfunnsgevinst
I 2016 gjorde Fontenehus Norge en internundersøkelse. Blant 842 spurte medlemmer svarte 43 prosent at de var i jobb, utdanning eller arbeidspraksis. 65 prosent av disse igjen svarte at de var i lønnet arbeid.
For første gang skal forskere nå kartlegge fontenehusenes innvirkning på medlemmene, i et samarbeid mellom Fontenehus Norge og Universitetet i Oslo.
– I vår første nasjonale medlemstilfredshetundersøkelse svarte 92 prosent at de opplevde en bedre helsesituasjon. Dette må dokumenteres skikkelig. Antagelig vil man kunne se at fontenehusene sparer samfunnet for mye penger fordi mennesker med psykiske lidelser har færre innleggelser når de benytter tilbudet vårt, sier Svein Jacobsen.
