Fontenehusene: Arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske helseplager

– Det var vanskelig å se for seg at fontenehuset kunne hjelpe meg, men da jeg først kom hit ville jeg ikke dra igjen.

Lars-Petter Grønningen smiler forsiktig. 25-åringen har etter hvert rundet to år som medlem av Fontenehuset Oslo Øst, som driver arbeidsrettet rehabilitering med nettopp arbeid som metode og mål.

Fontenehuset på Tøyen i Oslo er et av 12 fontenehus i Norge, som er til for å inkludere folk med psykiske helseplager i arbeidslivet.

På fontenehusene jobber medlemmer og ansatte sammen i et helsebringende arbeidsfellesskap som både gir jobbtrening og støtte til å mestre utfordringer på andre områder i livet.

Tvunget ut av mørket

Lars-Petter fikk først høre om tilbudet ved fontenehuset gjennom Nav og Distriktpsykiatrisk senter (DPS). Etter et år i militæret hadde han lenge forsøkt å søke jobb og komme i gang med studier uten hell.

– Etter hvert ble tilværelsen så tung at jeg helst bare ville sitte hjemme og stirre i veggen. Men så «tvang» Nav og DPS meg hit, forteller oslogutten.

Selv om forventningene var labre, skulle det bli full klaff.

– Jeg så faktisk muligheter her, og det hadde ikke skjedd på flere år. Jeg så folk i samme situasjon, og at de hadde det bra, og det startet en gnist i meg, sier 25-åringen.

Fontenehus-medarbeider Marlén Madland husker godt første gangen Lars-Petter dukket opp.

– At du ikke hadde noe lyst til å være her var tydelig, men det tok ikke lange tida før du gikk til verks og skrudde sammen noen kontorstoler, sier hun og ler.

Sterk satsing på unge

Marlén har vært ansatt ved Fontenehuset Oslo Øst siden 2014. Hun forteller at Lars-Petter ble en av de første deltakerne i 2015-prosjektet «Ung på huset» – en satsning på å inkludere flere i alderen 18-30 år.

– Det er gledelig å se at vi nå har klart å skape et yngre miljø her. Lars-Petter fant raskt sin greie og ble en del av medieenheten vår, forteller hun.

Lars-Petter har fått bryne seg på produksjon av husavis og etablering av fontenehusets nye hjemmesider. I tillegg har han gitt andre opplæring i programmet InDesign.

– Han har vært en kjemperessurs, og vi merker fort når han ikke er her, understreker Marlén.

Samarbeider med arbeidsgivere

Likestillingen står sterkt på fontenehuset på Oslos østkant, og fast ansatte medarbeidere og medlemmer står for den daglige driften på lik linje.

Ut over medieenheten finnes det en kontorenhet og en kjøkkenenhet med tilhørende café. I tillegg til de ulike enhetene har huset også en studiespesialist og en jobbspesialist.

– Vi ser ofte at de yngre medlemmene har det tyngre enn de voksne. Det kan være kaos knyttet til økonomi eller uro hjemme, så her kan man også få hjelp til å rydde opp og se muligheter, forteller Marlén.

I tillegg til arbeidsmulighetene i eget hus har fontenehuset på Tøyen et konsept kalt overgangsarbeid. Etter avtale med faste arbeidsgivere får medlemmene prøve seg på ulike arbeidsoppgaver utenfor huset. Det er da snakk om lønnede deltidsstillinger innen for eksempel kantinedrift og lignende.

– Har medlemmet som skal jobbe en dårlig dag, stiller en medarbeider som vikar. Det gjør det enklere for mange å si ja til jobben i utgangspunktet, forklarer Marlén.

Fikk fast jobb

Selv om overgangsarbeidet ikke alltid utgjør drømmejobben, er det god erfaring og gir en pekepinn på hva man egentlig vil og klarer, forteller Lars-Petter. Selv har han nettopp fått fast arbeid og jobber nå 50 prosent som bokbinder/industriell grafiker.

– For meg er det veldig viktig med fleksibilitet og at arbeidsgiver er kjent med min situasjon. Jeg kan jobbe så mye jeg vil, men det var arbeidsgiveren som foreslo at jeg skulle begynne med 50 prosent og ta det derfra, sier han.

25-åringen er veldig klar på hva fontenehuset har betydd for å finne igjen livs- og arbeidsmotivasjonen.

– Uten fontenehuset hadde jeg ikke vært her nå. Det er utrolig viktig å ha et tilbud som ikke setter så mye krav til hva du skal og må gjøre, men heller støtter deg til å finne ut hva du vil gjøre. Det redda psyken min, forteller han.

Styrker arbeidsidentiteten

Rådgiver Torhild Stimo i Fontenehus Norge, en paraplyorganisasjon for landets fontenehus , forteller at flesteparten som kommer til fontenehuset først og fremst trenger en «selvtillits-boost».

– Svært mange tror rett og slett ikke at de kan jobbe. I noen tilfeller er det det de har blitt fortalt. Derfor jobber vi med å bygge opp arbeidsidentiteten deres. Det kan være å bli vant til å stå opp tidlig, være rundt en gruppe mennesker over tid eller å utføre visse oppgaver, sier hun.

Ifølge Torhild ligger fontenehusenes suksessfaktor i å være et humørfylt og lettbeint lavterskeltiltak som dyrker fram mestringsfølelse hos medlemmene.

– «Arbeidsavklaringen» her ligger i å bli kjent mens man skreller poteter eller gjør noe annet sammen. Vi har ingen konkret samtale eller behandling, men utvikler gode relasjoner og lærer hverandre å kjenne på en helt annen måte enn for eksempel en saksbehandler i Nav har mulighet til, sier hun.

– Voldsom forbedring

En som har sett verdien av denne relasjonsbyggingen er Emil Tjore fra Stokke i Vestfold. I likhet med Lars-Petter har han vært medlem ved Fontenehus Oslo Øst i to år, men han har først i senere tid følt seg komfortabel nok til å prøve overgangsarbeid. Resten av tiden bruker han blant annet som resepsjonist for kontorenheten på fontenehuset.

– Fra å ha ingenting å gå til har jeg fått en sosial arena hvor jeg kan bidra. Her får jeg en bekreftelse på at jeg får til å være en del av noe og at jeg kan takle en arbeidshverdag, noe som var helt uaktuelt for bare ett år siden, sier han.

– Å få mer selvtillit har vært en gradvis prosess, men jeg har opplevd en voldsom forbedring, legger 23-åringen til.

Et par dager i uka forbereder han nå lunsj for en arkitektbedrift. I tillegg til økt selvtillit nevner han en annen viktig faktor som kan få folk ut i varig arbeid.

– Jeg tror ikke jeg hadde vært motivert dersom jeg ikke fikk betalt. Jeg har vært i arbeidstrening før og visste da at erfaringen kunne lønne seg på lang sikt, men det er ikke god nok motivasjon når man skal stå opp om morgenen.

Oppfølging uten mas

I motsetning til mange andre tiltak er fontenehuset åpent hver hverdag fra 08-16. For Emil innebærer det en trygghet – spesielt fordi han kan komme og gå som han vil uten at det medfører negative konsekvenser om han ikke dukker opp.

Noe av det han liker aller best med fontenehuset er at det vies så lite oppmerksomhet til psykisk sykdom.

– Her er man ikke først og fremst syk, så det er ikke noe vi snakker om i hverdagen med mindre en har behov for det. Vi blir behandlet som likemenn og ikke med den ovenfra og ned-holdningen mange føler hvis de er i en pasientrolle.