Det er på tide å våkne og omfavne framtida

SYNSPUNKT Store endringer gir både mange muligheter og mange utfordringer. Kravet til dagens ledere endrer seg dermed også radikalt.

Endringsledelse er kulturledelse.

Leder i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth sa i et blogginnlegg for Oslo Business Forum i fjor at «Endringsprosesser er vanskelig av én hovedårsak: Kultur. Det tar tid, er svært kompleks og kan ikke fikses ved et teknologisk verktøy – fordi det handler om mennesker, etablerte arbeidsprosesser og sterke bedriftskulturer». 

Så hva er nå kultur? Én måte å definere kultur er «måten vi gjør ting på her». Denne kulturen er ofte ikke del av dagligtalen per se, siden den er blitt en integrert del av alle som tar del i felleskapet. Denne form for kultur går ofte over i automatisert adferd hvor de som setter spørsmålstegn ved måten tingene blir gjort på, risikerer å bli møtt med sterk motstand.

Dersom vi legger til grunn at det å stille spørsmål ved måten vi gjør tingene på er essensielt for å få til endring, blir det åpenbart at det å ha fokus på kulturen i bedriften er viktig for omstillingsevnen.

Kronspørsmålet blir derfor: Hvordan kan man lede kulturer over fra den konserverende naturen som ligger i oss mennesker til den mer risikovillige, reflekterende og åpne kulturen som omstillingen trenger?

Endringslederen som prosessleder

For å få til vellykkede prosesser må ledere få et nytt fortegn. Den nye lederen er nødt til å være en dyktig prosessleder. Gode prosessledere evner å lede folk gjennom et forløp hvor de opplever balanse mellom utfordringer og medvirkning. Dette vil i sin tur lede til trygghet og tillit som så resulterer i bidrag til endringene.

En dyktig prosessleder evner å påvirke og dyrke frem en ny kultur som tilrettelegger for nye løsninger, nye samarbeidsformer og ikke minst eierskap og engasjement. En slik leder må opparbeide seg kunnskap om mennesker. Skal du bevege mennesker må du forstå dem og ikke minst forstå at folk er forskjellige og har behov for å bli møtt forskjellig. De lederne som tar innover seg hva som kreves for å bevege og endre kulturer er de som vil lykkes med endringsprosessene vi står ovenfor.

Så hvordan dyrke frem prosesslederen?

For det første tror jeg norsk næringsliv trenger å ta et lite oppgjør med tradisjonelle forestillinger om «lederen».  Det er viktig å få øynene opp for at det ikke er fokus på mål, tall og resultater som er nøkkelen til endring. Det er graden av samhandling, kommunikasjon, motivasjon og holdninger som vil skille dem som lykkes fra de som mislykkes. Når denne innsatsen økes, vil resultater og tall følge.

Det er her jeg vil påstå at norsk næringsliv for lenge har hvilt seg i gamle mønstre.

Blårussen må utfordres!

Selv om Norge, sammen med de andre skandinaviske landene, etterlever stor grad av flat struktur og en mykere ledelsesfilosofi, så er det ikke til å stikke under stol at det vi kan kategorisere som «maskuline» verdier den dag i dag har høyere status i næringslivet enn det vi forbinder med mer «feminine» kvaliteter.

Aktører som benytter metoder som innehar stor grad av mer «myke verdier» opplever ofte at ledere vegrer seg for å satse på innovasjon og kulturskapende prosesser, og dermed feiler i sin streben etter ønskede endringer.

I sine studier av holdninger til bruk av kreativ næring til omstilling og innovasjon, viser BI professor Anne-Britt Gran at det er lav grad av både bevissthet og åpenhet for bruk av kreative næringer som slike «positive forstyrrere».

Er det kanskje på tide å gi et lite tupp bak på blårussen?

Samtidig viser hun at de som faktisk benytter kreativ næring, også skaper innovasjon. Derfor er det kanskje på tide å gi et lite tupp bak på blårussen?

Framtida trenger at budsjettvokterne våger å bruke penger på det «myke» og «usynlige».

Gårsdagens myke verdier er i ferd med å bli dagens harde verdier. De finnes ledere som tør å stå i usikkerhet, være ydmyke, lytte og samtidig ta beslutninger. Raske endringer krever en ny væremåte. Lederen vil ikke ha mulighet til å ha full kontroll. De lederne som kommer til å vise vei, er de som tror på den kollektive kraften. Kulturer som dyrker frem innovative team er fremtidens vinnere.

For å gjøre dette må man våge å trå utenfor sin komfortsone og våge å la seg utfordre til nye måter å tenke og samhandle på. I den forbindelse har kreativ næring mye å by på til norsk næringsliv.

Hvorfor kan vi ikke satse på å bli verdensledere i endrings- og innovasjonsledelse?