Beskatning av roboter? Nei takk!

SYNSPUNKT Mens Norge presser på for økt digitalisering og grønn omstilling gjennom innovasjon og forskning, låner MDG-leder Rasmus Hansson tanker fra IT-günder Bill Gates. Hansson foreslår at bedrifter som benytter seg av roboter i stedet for mennesker til diverse arbeidsoppgaver, må betale en «robotskatt. Begge ser dette som et effektivt virkemiddel for å opprettholde velferdsstaten. Både Gates og Hansson tenker feil.

«Skatt er prisen for et sivilisert samfunn» står det over inngangsdøren til USAs skattemyndigheter. Ingen kan være uenig i det. Men ikke alt skal beskattes!

En av verdens rikeste og mest suksessfulle IT-gründere, Bill Gates, uttalte i et intervju nylig at han kunne tenke seg skatt på roboter. 

Han ga to grunner: 

a) bremse utviklingstakten i utvikling og implementering av roboter i samfunnet og 

b) vi trenger skatteinntekter for å finansiere oppgaver i offentlig sektor.

Leder av MDG, Rasmus Hansson, plukket opp dette og ga i et avisintervju uttrykk for at et næringsliv med færre ansatte pga flere roboter (som ikke betaler skatt) vil gi redusert personbeskatning - noe som truer velferdsstaten. Robotene må, i følge Hansson, bidra med en robotskatt som arbeidsgiver betaler. Hansson tenker feil.

• LES MER: Kan roboter betale skatt?

Min uenighet er knyttet til verdiskaping, sysselsetting, og innovasjon eller mangel på ved å beskatte robotinvesteringer. Utviklingen i Norge og en rekke andre land krever omstilling, vekst og økt produktivitet- som krever innovasjon. Aktiv bruk av roboter i oppstrømsfunksjoner (produksjon) og kunstig intelligens (AI) og intelligente assistenter (IA) i nedstrømsfunksjoner i bedriftene (mot kundene), vil gi lavere produksjons- og administrasjonskostnader, høyere kvalitet i ferdige produkter og tjenester, bedre kundeservice, og betydelig læring for bedriftene. Norge er konkurransedyktig og innovativ når lønnsomme virksomheter evner å omstille seg i globale markeder.

For det andre er det ikke sikkert at de nye teknologiene leder til økt ledighet totalt sett. Ja, noen vil bli berørt, men nye jobber skapes som kompenseres for bortfallet av andre. For meg er det viktigste å rette all fokus inn mot å skape nye arbeidspolasser som kan sysselsette flere fremfor å lete etter nye skatteobjekter. Målet må være at flere bedrifter og ansatte bidrar positivt til Statsbudsjettet - noe som er i tråd med hva Erna Solberg prediker. 

Da er det viktig at gryndere, SMBer, og store virksomheter lykkes, øker omsetningen og  ansette flere nye medarbeidere. Arbeidet med å tiltrekke seg flere gründere som lykkes må fortsette.. Tiltak som kan hjelpe virksomheter som har kommet over oppstartsutfordringene til å vokse og ansette, må intensiveres. Vi må stimulere de store virksomhetene til å bli mer agile og omstillingsdyktige. Til slutt må vi må forske mer på verdiskaping og kommersialisering i en global digital verden. Da blir det galt å hindre virksomhetene fra å ta i bruk teknologi (roboter og kunstig intelligens) som kan gi dem økt verdiskaping. 

Et mer praktisk argument mot beskatning av roboter er hvordan skiller man mellom teknologi som erstatter arbeidskraft og teknologi som støtter arbeidskraft? Eller hvordan rapporterer man innføring av nye algoritmer som gradvis gir flere og bedre tjenester?

Men det er forhold ved Gates utspill som er verd å tenke mer på: 

1. En skatt på roboter kan gi oss mer tid til omstilling til den nye verden og dermed bedre hjelpe de som blir påvirket

2. Økt beskatning av kapital, slik den franske økonomen Thomas Pikety anbefaler, kan bidra til mindre ulikhet i samfunnet

3. Utvikling av naturlig kunstig intelligens kan ha uoverstigelige utfordringer for menneskeheten som kan bli underlegen en overlegen teknologi. 

Men ingen av disse argumentene var hva Hansson hadde i tankene da han uttalte seg til avisene basert på Gates utspill. For han var det mer en øyeblikksreaksjon på en tanke som ikke var tilstrekkelig gjennomtenkt.