Venstres nestleder Terje Breivik, busser, og DNB-styreleder Anne Carine Tanum tok alle del i nyhetsbildet i uka som gikk.

Foto

NTB scanpix

Uka som gikk: Fra Panama til norske skoger

Publisert: 22. april 2016 kl 12.50
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

LEDELSE:

DNBs styreleder kan bli gjenvalgt før statsråden får svar.

Selv om Næringsdepartementet ikke har fått svar på spørsmålene om skatteparadisfilialen i Luxembourg, ligger styreleder Anne Carine Tanum an til å bli gjenvalgt.

Det skriver Dagens Næringsliv.

Etter avsløringene om at banken hjalp kunder med å gjemme store formuer via DNB Luxembourg til skatteparadiset Seychellene, har valgkomiteens leder Elbjørg Løwer varslet endringer.

– Vi avga vår innstilling før denne saken kom opp. Nå må vi vurdere hvordan vi håndterer denne saken på generalforsamlingen, sa Løwer til avisen sist uke.

Fire av fem aksjonærvalgte styremedlemmer er på valg, blant annet styreleder Anne Carine Tanum (61).

Saken fortsetter under annonsen

Nå er tiden inne for å la DNB få ro og kunne bygge stabilitet, slik at selskapet får fulgt opp på beste måte, mener styreekspert Arild Søland ved Institutt for bedriftsutvikling. Han hevder at saken er så omfattende, og har et så bredt innhold at det ikke er innlysende hva som faktisk har skjedd.

– All erfaring tilsier at denne saken må sees på med et overordnet blikk, sier han til Dagens Perspektiv.

Søland mener leder av valgkomiteen, Elbjørg Løwer, har et godt grep om situasjonen.

– Det er avgjørende at DNB har en sterk leder av valgkomiteen. Jeg synes Elbjørg Løwer styrer dette med den rette distansen, samtidig som hun har nærhet til situasjonen. Det er avgjørende at eierne og interessegruppene har tillit til henne nå. Samtidig må alle eierne behandles likt, noe det virker som om hun også er opptatt av, sier Søland.

Som majoritetseier har staten bedt om utfyllende svar fra styret, blant annet om styrets arbeid. Tanum kan imidlertid bli gjenvalgt som styreleder før næringsminister Monica Mæland mottar svarene, skriver avisen.

DNBs informasjonssjef Even Westerveld forteller at DNB jobber med svarene til departementet, men at tidspunktet ikke er klart, ettersom det var mange spørsmål som skulle besvares.

Antakeligvis er svarene klare om et par uker, ifølge Westerveld. Det er i så fall etter bankens generalforsamling.

Saken fortsetter under annonsen

ARBEIDSLIV:

Lønnsoppgjøret går sin gang.

Unio har overlevert nye krav til KS: Arbeidstakerorganisasjonene overleverte i dag sine krav nummer to til årets hovedtariffoppgjør i KS, som omfatter alle norske kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo.

– Vi legger i dag fram mer konkrete krav til hvordan et nytt lønnskapittel for ansatte med høyere utdanning i kommunesektoren kan se ut. Det gjør vi blant annet ved å kreve like ansiennitetsstiger til og med 16 år for yrkesgrupper med samme utdanningslengde og utdanningsnivå, sier forhandlingsleder i Unio kommune, Steffen Handal.

Unio kommune fremmet blant annet krav om at ansatte med lik utdanningslengde og likt utdanningsnivå skal ha samme garanterte minstelønn på de ulike ansiennitetstrinnene. 

– Det betyr for eksempel at alle med tre års høyere utdanning skal innplasseres i samme lønnsstige uavhengig av om man jobber som lærer i skolen eller som sykepleier i kommunehelsetjenesten. 

For lærere i skolen som ikke omfattes av lønnstillegg gjennom dette tiltaket, krever Unio kommune at alle lærerstillinger gis et generelt tillegg på 4,2 prosent av den enkeltes grunnlønn.

Saken fortsetter under annonsen

Akademikerne: – Tiden er overmoden. Også Akademikerne kommune, som forhandler for drøye 34.000 personer i staten, leverte sitt andre krav tirsdag.

– Tiden er overmoden for at lektorene i skoleverket skal omfattes av den samme lokale lønnsdannelsen som andre akademikergrupper i KS, sier Jan Olav Birkenhagen, leder i Akademikerne kommune.

Partene i kommuneoppgjøret har frist til 30. april kl. 24.00 med å komme til enighet.

Medisin som virker: Denne uken har det kommet til enighet i apotekforhandlingene mellom Virke og Parat som har Farmasiforbundet som medlem.

Fare for busstreik: Det er brudd i forhandlingene mellom Yrkestrafikkforbundet og NHO og Spekter. Det kan føre til busstreik i mai. Oppgjøret er nå i Riksmeglingsmannens hender. Meklingsfrist er satt til 30. april.

Enighet på scenekanten: Spekter og LO Stat er kommet til enighet i lønnsoppgjøret for orkestre, teatre og Den norske opera og ballett.

Frontfagene ble som kjent enige om årets oppgjør for tre uker siden.

Saken fortsetter under annonsen

SAMFUNNSSTYRING:

Venstre og flyktningene.

Venstrefolk er ivrige, og under sist helgs landsmøte gikk debatten høyt om både flyktninger og dyrepoliti.

Et forslag fra Unge Venstre om at nyankomne flyktninger og mennesker som lenge har stått utenfor arbeidslivet skal få jobbe for en lavere lønn enn andre, skapte høy temperatur under landsmøtet. Forslaget fikk blant annet LO til å se rødt.

– Dette er ganske hinsides det vi står for. Det handler nemlig om å skvise ut andre svake grupper og sette de opp mot hverandre, sier LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen til NTB.

Heller ikke ledelsen i Venstre var særlig happy for dette forslaget. det får være måte på til liberalisme, liksom.

– Selv om intensjonen er god, er faren stor for at en slik ordning blir veldig lett å misbruke for selskaper som systematisk utnytter lavtlønte og har få skrupler med sosial dumping, sa nestleder Terje Breivik.

Saken fortsetter under annonsen

Han frykter forslaget kan bidra til at andre ansatte presses ut og således gi «skyts» til høyrepopulister samt muligens være i strid med EØS-avtalen.

Til slutt fikk Breivik og resten av ledelsen det som de ville: Forsalget ble nedstemt.

Det samme ble også forslaget om nattåpne barnehager og eget dyrepoliti i hele landet. Forslag som ble vedtatt på Venstres landsmøte er ifølge NRK blant annet å programfeste at Preikestolen bør bli nasjonalpark, at forbud mot bruk av vannscooter i områder der det er tillatt med motorbåt må oppheves, og at det bør innføres en vektbasert miljøavgift på all engangsemballasje av plast.

SAMFUNNSSTYRING:

Stor uttelling for mer likestilling.

I alle fall sett med opposisjonens øyne. Hele 14 tilleggsforslag fra opposisjonen fikk flertall da Stortinget sydde om regjeringens likestillingsmelding for en uke siden.

Men Venstres ønske om å innføre et tredje kjønn ble nedstemt. Kun SV og MDG stemte for.

– Det var som ventet, men jeg er trygg på at det bare er et spørsmål om tid før det blir innført en tredje kjønnskategori også i Norge. Støtten er stor blant yngre representanter fra flere partier, sier Venstres Kjetil Kjenseth til NTB.

Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen sier forslaget fra Venstre kom for sent til at partiet hennes kunne kaste seg rundt og stemme ja i denne omgang.

– Men tiden jobber for forslaget, sier Trettebergstuen til NTB.

Forslaget om en tredje kjønnskategori i tillegg til menn og kvinner vekker oppsikt og debatt i sosiale medier og i avisenes kommentarspalter. I Sverige er det kjønnsnøytrale «hen» blitt temmelig utbredt, og en tredje kjønnskategori er også innført i Danmark.

Hele 78 forslag ble votert over da opposisjonen på Stortinget støpte om store deler av regjeringens likestillingsmelding torsdag.

13 forslag fikk flertall med stemmene til regjeringens samarbeidspartier Venstre og KrF, mens forslaget om at regjeringen holder en årlig redegjørelse om likestilling og mangfold ble enstemmig vedtatt av Stortinget.

– Det forteller meg at likestillingsmeldingen var uten tiltak og at opposisjonen nå har gjort jobben regjeringen skulle ha gjort, sier Trettebergstuen til NTB.

Mot regjeringspartienes stemmer samlet stortingsflertallet seg torsdag om en lang rekke krav til høyere kvinnerepresentasjon i ledende stillinger. Blant annet skal det nå stilles krav om kvinnelig styreleder i minst 40 prosent av selskapene der staten er inne på eiersiden. Ekstrapoeng til gutter eller jenter som søker på studier med skjev kjønnsbalanse, er blant de øvrige forslagene som ble vedtatt.

Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) sier hun tar til etterretning at «Stortingets flertall ønsker mer byråkrati, strukturer og kvotering».

– Vi i regjeringen er ikke enige i at dette er veien å gå for å løse utfordringen vi har, men vi vil selvsagt følge opp Stortingets vedtak, sa Horne til NTB etter den nær fem timer lange debatten, der statsråden måtte tåle kjeft fra alle hold.

NYSKAPING:

Satser på nytt liv for skognæringen.

Elkem, Avinor og flere andre aktører har startet et samarbeid om bioolje og trekull på Follum ved Hønefoss. Prosjektet skal skape nytt liv for skognæringen.

De andre samarbeidspartnerne er Viken Skog, Treklyngen og Vardar Varme. Samarbeidet ble presentert tirsdag.

Avinor håper det kan bidra til reduksjon av utslipp fra flytrafikken.

– Avinor har derfor i flere år jobbet for å gjøre biodrivstoff tilgjengelig for flyselskapene, sier Jon Sjølander, konserndirektør for strategi.

– Elkem trenger store mengder trekull for mer miljøvennlig fremstilling av silisium. Per i dag finnes det ikke produksjon av trekull fra norsk skog, og vi er avhengig av import, sier Håvard Moe, teknologidirektør i Elkem.

Miljøstiftelsen Zero gleder seg over samarbeidet.

– Vi trenger biokull for å fase ut fossilt i prosessindustrien, vi trenger biodrivstoff for å fase ut fossilt i transporten og vi trenger nye investeringer i norsk skogsindustri. Dette prosjektet er et klimapolitisk kinderegg, sier fagsjef Kåre Gunnar Fløystad. 

Målet med innovasjonsprosjektet, som har fått det klingende navnet «Norwegian Wood», er å utvikle en helt ny verdikjede for industriell foredling av hele trestokken. I første omgang vil det bli gjennomført en mulighetsstudie for et industrielt pilotanlegg for pyrolyseproduksjon av trekull og bioolje på Follum. I tillegg vil det bli produsert energi til varme og kraftproduksjon. Prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge og avspark for samarbeidet ble tatt denne uken.