Dreamstime.
Uenige eiere? Slik løser du eierkonflikten
Det kan være mange grunner til at det har oppstått en eierkonflikt, forklarer Bjarte Bogstad fra Bull & Co og Jørgen Bøhn fra Eiger Corporate. Ofte er det firmaets dårlige resultater som ligger til grunn, men det kan også være personlige forhold. Noen ganger har ansatte mistet troen på firmaets framtid, og velger å slutte i jobben. Dersom de da sitter med eierandeler i firmaet kan det skape konflikt, spesielt dersom de starter eller begynner i et konkurrerende firma. I tillegg finnes det utenforstående faktorer, som for eksempel at en aksjonær har blitt straffedømt.
– Eierkonflikter er svært ugunstige både for eierne, firmaet, ansatte og omsetningen. Slike konflikter er vanskelige, men må løses. Aksjeloven er et godt utgangspunkt, og gir muligheter til å finne fram til en løsning. Men det er ikke gitt at den alene vil få deg dit. Oftest er man avhengig av en avtale, sier Bogstad.
«Noe av det viktigste er å lage gode aksjonæravtaler, som har klare retningslinjer og inneholder planer for exit»
Sameksistens eller ingen eksistens
Bogstad skisserer tre typer løsninger: sameksistens, hver for oss, og ingen av oss.
- Sameksistens omfatter at man fortsetter løpet sammen, men med endringer. Det kan for eksempel innebære å få inn nye aksjonærer eller velge ny styreleder.
- Hver for oss, likt eller ulikt. Ved denne varianten deler man virksomheten, enten i like eller ulike deler. Ofte innebærer dette at de aktive aksjonærene får firmaet, og fortsetter driften, mens de passive aksjonærene får en kontantpott.
- Ingen av oss. Denne varianten fører med seg salg av hele firmaet. Der finnes ingen løsning for videre drift, og salg blir eneste løsning. Her gjelder det å få solgt så mye som mulig, og minst 50 prosent av firmaet.
– Men før man kommer til en løsning må man avklare hva det egentlige problemet er, og hva man vil oppnå. Man må analysere problemet, finne ut hva de realistiske utfallene er. Og i tillegg må man legge til rette for en god prosess, og sette av nok tid, forklarer Bogstad.
Kjemi mellom eierne
Bogstad og Bøhn drar fram en rekke reelle eksempler på hvordan ulike eierstrukturer kan skape trøbbel. Personlige konflikter kan ofte føre til problemer.
– Det finnes flere eksempler på situasjoner der eierne ikke er på talefot, der sameksistens blir uaktuelt. Kanskje ser man egenkapitalen synke raskt, og da blir det nødvendig med en rask løsning. Det er kortere tid til analyse, så man må fokusere mer på hva som er realistisk å få til, sier Bogstad.
En annen utfordring kan oppstå når det er familiekonflikter. Når det handler om familie kan det ofte eskalere hurtig og bli hett, sier Bøhn. Et eksempel på det er saken om Oslo Sportslager, som har vært omtalt flere steder den siste tiden. Et annet problem som oppstod her, og som ofte forekommer i eierkonflikter, er en 50-50-fordeling av eierskapet, og ikke minst at den aktive aksjonæren har en mindre andel enn de passive.
– Den aktive eieren har stort sett et annet perspektiv enn de passive. Der passive ønsker utbytte, ønsker den aktive eieren selskapsutvikling. Det kan føre til en konflikt. I en salgssituasjon har ofte alder og tidsperspektiv også noe å si. Eldre eiere vil ofte selge seg ut, mens yngre eiere vil utvikle og drive firmaet videre, sier Bøhn.
Unngå eierkrangel
- En god avtale bør inneholde en plan for exit
- Den bør spesifisere om ansatte som slutter kan fortsette å være eiere. I mange selskaper bør de sannsynligvis ikke være det
- Avtalen og premissene for den må kvalitetssikres av en advokat
- Tar man tak i problemene tidlig kan man fortsatt diskutere med tillit og troverdighet
- Lage et miljø for problemløsning. Analyser problemet, og fokuser på hva som er realistisk å få til
- Rettssystemet bør være siste utvei
- Kjøper, selger og selskapet har sannsynligvis ulike perspektiver på konflikten
- Passive eiere ønsker oftest utbytte, mens aktive eiere ønsker vekst og utvikling. Eldre eiere ønsker oftest å selge, mens yngre eiere ønsker å drive videre
- Man bør opptre på en måte som er til selskapets beste
- Forstå farene ved en 50/50-fordeling av eierskap, der maktforholdet er likt
- Forstå utfordringene ved at aktiv aksjonær har en mindre eierandel enn de passive, og på den måten sitter i baksetet når avgjørelser fattes
- Man bør bruke erfarne rådgivere i konfliktsituasjoner. Det trenger ikke nødvendigvis å være en advokat
- Dersom konflikten eskalerer, og fakta blir uklare og løsningene diffuse, kontakt advokat
Forebygging kan føre til raskere løsninger
For å finne en god løsning når konfliktene oppstår, må man både jobbe forebyggende, samt ha gode prosesser underveis.
– Noe av det viktigste er å lage gode aksjonæravtaler, som har klare retningslinjer og inneholder planer for exit. Bør for eksempel ansatte være eiere etter de har sluttet? Sannsynligvis ikke i mange selskaper, da slike passive aksjonærer ofte demotiverer gjenværende aktive aksjonærer, sier Bogstad.
Videre forklarer Bogstad og Bøhn at man må ta problemene tidlig, og anerkjenne de ulike partenes perspektiver – både kjøper, selger og selskapet. Tar man problemene tidlig, kan man fortsatt diskutere med tillit og troverdighet, og hindre at konflikten går for langt.
– Man bør bruke en erfaren rådgiver innen denne type konflikter. Det trenger ikke nødvendigvis å være en advokat, da utfordringen først og fremst kan være knyttet til verdsettelse av aksjene/selskapet. Dersom konflikten allerede har eskalert, blir fakta gjerne uklare, og løsningene diffuse. Da bør man definitivt kontakte en advokat før man gjør noe mer, avslutter Bogstad.
