Trumps todelte seierstale

Retorikkprofessor Jens Elmelund Kjeldsen ved Universitetet i Bergen mener Trumps seierstale gav en forståelse for det som har vært appellen hans hele tiden.

– Den første delen av talen var svært presidentaktig. Han anerkjente motkandidaten Hillary Clinton, og skrøt av hennes gode valgkamp, sier Kjeldsen.

Denne delen av talen var skrevet ned og planlagt på forhånd, noe som var lett å se gjennom hans bruk av telepromptere.

– Den andre delen av talen var som Trump selv: løssluppen og fri fra manus. Han sa ting som «vi kommer til å doble veksten vår» og «vi skal skape fantastiske relasjoner til andre land». Han har en samtale med publikum. Han er til stede i nuet. Det ser man for eksempel når han kommer med utsagn som «disse politiske tingene er skitne greier». Det er veldig spesielt å komme med slikt i en vinnertale. Han er uforutsigbar. Det har vært både hans styrke og hans svakhet, påpeker Kjeldsen.

– Hva synes du om musikkvalget: «You can’t always get what you want» av The Rolling Stones?

– Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det var veldig Hollywood-aktig, og det er jo karakteristisk for Trump.

Den andre delen av talen var som Trump selv: løssluppen og fri fra manus

Trump som leder

Foto

– Trump har lang fartstid fra underholdningsbransjen. Denne biten mister han nå, noe som kan føre til at han demper seg, sier ledelsesekspert Paul Gooderham (foto: NHH)

Paul Gooderham, professor i strategi og ledelse ved NHH, forventer ingen store forandringer i Trumps lederstil.

– Han kommer nok til å fortsette å være den populistiske og karismatiske personen han har vært, også når han blir leder. I hvert fall den første tiden, sier Gooderham.

Men Trumps store appell kan kanskje også bli hans utfordring. Han er uforutsigbar, og ufiltrert.

– Temperamentet hans svinger mye. Gjennom både valgkampen og seierstalen har vi sett begge sidene ved Trump – den hyggelige og profesjonelle, men også den helt andre siden; en mann som er aggressiv og slenger med leppa, sier han.

Veien videre

Deler av seierstalen var preget av forsoning, og et forsøk på å appellere bredt, ut over sine egne velgere. Gooderham mener imidlertid at politikken hans ikke er myntet på å henvende seg til alle.

– Jeg tipper demokratene er avventende. Og man må heller ikke glemme at selv om han har Kongressen med seg, så er det mange republikanere som er skeptiske til ham. Det finnes skepsis i egne rekker. Dette kan føre til at han antakeligvis må dempe seg, og gå bort fra de aller mest kontroversielle utsagnene sine, sier Gooderham. 

Kjeldsen tror vi kommer til å se endringer i Trumps framtoning i tiden som kommer.

– Retorikken hans har endret seg veldig fra situasjon til situasjon. Han blir veldig aggressiv dersom han blir presset. Da langer han ut mot både institusjoner og personer rundt seg. Når det går bra blir han derimot veldig imøtekommende og storsinnet. Han har vist at han greier å endre seg i henhold til omgivelsene. Det er likevel vanskelig å si hvordan dette vil utspille seg nå når han blir president, sier han og legger til:

– Jeg tror ikke han kommer til å bli «den gale presidenten». Jeg tror han kommer til å endre seg, og tilpasse seg situasjonen han er i, men om det blir til det bedre eller til det verre er vanskelig å si. Hva skjer for eksempel dersom han blir provosert av en utenlandsk stat?