Bygg- og anleggsbransjen importerer mer og mer arbeidskraft fra utlandet.
Frank McKenna / Unsplash CC
Innvandrere står for all vekst i sysselsettingen
Senter for lønnsdannelse kom denne uken med en ny rapport om innvandrersysselsetting og konsekvenser for norske arbeidere.
Siden 2013 har 450.000 flere mennesker kommet i arbeidet takket være økt etterspørsel i norsk økonomi. I samme periode har 422.000 innvandrere kommet til Norge.
Statistikk som går tilbake til 2008 viser at all sysselsettingsvekst siden da har kommet blant innvandrere.
Innvandringen har med andre ord gjort sysselsettingsveksten mulig, men tallene alene viser ikke hvordan arbeidsplassene har blitt skapt.
Rapportforfatterne konkluderer med at innvandringssysselsettingen har «erstattet norskfødte».
Av de som var sysselsatt i næringer som hotell og restaurant og renhold i 2008, var henholdsvis 79 og 73 prosent i jobb i 2012, mot 88 prosent samlet sett for alle næringer. Av de som fortsatt var sysselsatt, jobbet inntil 50 prosent i andre næringer.
Tre kilder for jobbskaping
-
Økt etterspørsel i økonomien. For å klare å levere til den økte etterspørselen, må virksomhetene sysselsette flere arbeidstakere.
-
Arbeidskraft har erstattet annen produktinnsats, som innkjøp av halvfabrikata eller investeringer i kapitalutstyr. For at dette skal kunne ha skjedd, må prisen på arbeidskraft ha gått ned sammenlignet med andre innsatsfaktorer.
-
Lavere produktivitet fra arbeidskraften. Dersom arbeidskraften produserer færre varer og tjenester til samme innsats som før, faller produktiviteten. Da må sysselsettingen øke for å opprettholde produksjonen. Det kan være vanskelig å tenke seg at den samme arbeidskraften som før blir mindre produktiv, men samlet sett kan dette skyldes at høyproduktiv arbeidskraft blir erstattet med lavproduktiv arbeidskraft. Dette kan ha skjedd ved at innvandrerne både har hatt lavere lønn og lavere produktivitet enn norske arbeidstakere.
Lavlønte jobber
En rekrutteringskanal for innvandrere har vært gjennom bemanningsbransjen.
«Lave lønninger der har hatt en kraftig negativ, men likevel bare kortsiktig effekt på den direkte sysselsettingen i næringene. Det er imidlertid fare for at midlertidig ansatte og innleide blir værende i midlertidighet,» står det i rapporten.
Rapporten viser at ledigheten har stabilisert seg på et høyere nivå etter den sterke veksten i innvandring etter 2004.
Yrkesdeltakelsen har blitt gradvis redusert og sysselsettingen blant norskfødte gått ned i næringer der innvandrerne fra EU-land i Øst-Europa har fått jobb.
Dette gir en indikasjon på at veksten i innvandrersysselsettingen faktisk har gått på bekostning av høyere lønte norskfødte.
Sosial dumping
Utviklingen i det norske arbeidsmarkedet har, ifølge rapporten, i så fall skjedd til tross for at offisiell norsk politikk har vært å beskytte det norske arbeidsmarkedet mot sosial dumping.
Myndighetene har ønsket å hindre økt sysselsetting av den relativt sett lavt kvalifiserte utenlandske arbeidskraften gjennom lavere lønninger og svakere arbeidsvilkår enn det som gjelder i det norske arbeidslivet.
«Dette viser at det nok har vært krevende å hindre negative utfall i arbeidsmarkedet fra den økte lavlønnskonkurransen. Det kanskje mest virkningsfulle virkemiddelet vi har brukt er allmenngjøring av enkelte tariffbestemmelser.»
Markedskreftene i arbeidsmarkedet er sterke når det kommer mye lavt kvalifisert arbeidskraft til det norske arbeidsmarkedet som for mange tiår siden har faset ut lavkompetansearbeidsplasser gjennom en bevisst lønnspolitikk som innebærer små lønnsforskjeller.
«Høy lønn i bunn av lønnsfordelingen har gjort det mer attraktivt å erstatte slike jobber med kapitalutstyr med høyt teknologiinnhold og høyere kvalifisert arbeidskraft. Med arbeidsinnvandringen har denne utviklingen delvis blitt reversert,» står det i rapporten.
