Solbergs autoritet

I forrige uke skrev VG at Erna Solberg og Sylvi Listhaug endte opp i et heftig munnhuggeri i en regjeringslunch der de drøftet hvordan de skulle få lost innstramningene i asyllovgivningen gjennom i Stortinget. Listhaug sto på sitt. Frp ville stemme for det de var for og droppe et forlik med de andre partiene. Dermed var det grunnlag for oppslag i mediene om «full splittelse i regjeringen». Men det var ikke så farlig. Det var en splittelse som var varslet, og folk vet hvor sterk innvandringsmotstanden i Frp er. Frp har kjørt på to spor så lenge de har sittet i regjering. Som statsråder har de iverksatt regjeringens politikk, som representanter for Frp har de framholdt det Frp egentlig mener. Frp vil være både et ansvarlig regjeringsparti og et opposisjonsparti med røtter i populismen. Erna Solberg har akseptert denne linjen. Men hun reagerte da Frp ikke var til å rikke på at de skulle markere sitt syn i Stortinget ved å stemme mot Høyre i Stortinget.

Forlik

Det er mulig Erna Solberg kunne ha tvunget Siv Jensen til å få partiet til å være med på et forlik. Det ville skapt voldsomme reaksjoner innad i Frp. Istedenfor valgte hun å akseptere at Frp fikk markere seg som de ville.

Nå er strømmen av flyktninger så beskjeden at Frp ikke får utnyttet sin fanesak. Fortsetter det slik framover, har Frp markert seg til liten nytte.

Siv Jensen har merket seg at Erna Solberg ble provosert. Det kan skje oftere fremover. Frp kan komme til å merke at det er grenser for hva Solberg vil godta i høstens budsjettkamp.

I går kom KrFs leder, Knut Arild Hareide, på banen igjen etter tre måneders pappaperm.  

– Som leder av et av denne regjeringens samarbeidspartier må jeg si at jeg blir urolig når jeg leser at statsråder i Erna Solbergs regjering har gått imot statsministeren på denne måten. Det er oppsiktsvekkende at de ikke fulgte beskjeden fra statsministeren. Jeg mener dette svekker disse statsrådene, sier Hareide til VG.

Om regjeringen synker til høsten, vil det skyldes sterk politisk uenighet, ikke at Solberg har sviktet som leder eller har mistet autoriteten som statsminister

Hareide argumenterer med at statsrådene er svekket fordi de har bidratt til å svekke Solberg. Hvem som svekker hvem, er ikke godt å si. Hvis man først skal bruke denne terminologien, er det riktig å si at det er regjeringen som er svekket. Men slike svekkelser kan gå fort over, i alle fall når Stortinget nå går inn i en lang sommerferie.

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre setter spørsmålstegn ved statsministerens lederegenskaper etter den interne krangelen med Listhaug. Her er det ikke snakk om lederegenskaper, men om politikk. Solberg er ikke blitt noe dårligere som leder av at Frp nekter å være med på et forlik i Stortinget.

Da Kjell Magne Bondevik var statsminister, ble han kritisert for å være for svak. Han lot statsrådene kjøre sitt eget løp og framsto ikke med en samlet strategi for regjeringen, ble det sagt. Lengts gikk Carl I. Hagen i nærmest å udugeliggjøre Bondevik som statsminister. Bondevik ledet en regjering der KrF var i mindretall. Høyre var størst. Det måtte han ta hensyn til. Victor Normann uttalte at Bondevik var den beste sjefen han har hatt, etter at han sluttet som statsråd.

Snekret kompromiss

Jens Stoltenberg møtte noe av de samme kritikken. Det gikk for lang tid før han tok beslutninger, han lot SV og Senterpartiet få hindre det det var flertall for i Stortinget, kompromissene som ble snekret sammen, var ikke klare nok og han manglet handlekraft, fikk han høre.

Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik hadde ord på deg for å være gode på å snekre kompromisser før de ble statsministre. Erna Solberg framsto som mer direkte, tydelig og konfronterende enn de to. Før hun ble statsminister, ble det stilt spørsmål ved om hun hadde den evnen til fleksibilitet og tilpasning som kreves når en skal lede en regjering som ikke har et avklart flertall bak seg. Erna Solberg har tilpasset seg statsministerrollen godt. Når den tidligere «jern-Erna» nå kritisere for å være for medgjørlig, kan det ses som uttrykk for et situasjonsbetinget lederskap.

Erna Solberg har klart å holde regjeringene flytende i tre år. Om regjeringen synker til høsten, vil det skyldes sterk politisk uenighet, ikke at Solberg har sviktet som leder eller har mistet autoriteten som statsminister.