Monkey Business Images | Dreamstime
Slik unngår du tidstyvene
Hvis du er en utsetter, så vet du det helt sikkert selv. Du er uorganisert, utsetter alt til siste liten, småjogger til møter og avtaler fordi du er sent ute. Eller kanskje blir du påvirket av en som er det. Rapporten kollegaen din skulle sende har enda ikke dukket opp i innboksen, og du må gjøre det selv.
Uansett om det er deg selv eller noen du jobber med, så kan prokrastinering føre til stress, misforståelser og dårlig utnyttede muligheter. Finnes det en enkel løsning? Ny forskning av U. Baran Metin og sin forskningsgruppe ved Universitetet i Utrecht har oppsummert utsettelsens tolv former, og hvordan man håndterer det. Det skriver psykologiprofessor Susan Krauss Whitbourne i Psychology Today.
- Les mer: Tiltak mot kronisk utsettelsesatferd
Utsettelsesskalaen
Forskningen definerer tolv utsagn man kan svare på. Hvert utsagn skal rangeres fra 1 til 7 ut i fra hvor godt det stemmer.
- Jeg utsetter arbeidet, til og med etter jeg har tatt en avgjørelse
- Jeg utsetter arbeid som jeg må gjøre
- Jeg er så glad i distraksjoner på jobb at det er vanskelig å fokusere på arbeidet
- Når jeg jobber med ensformede oppgaver tar jeg meg selv i å dagdrømme i stedet for å fokusere
- Jeg prioriterer småoppgavene, selv om jeg burde ha jobbet på noe viktigere
- Når jeg har alt for mye arbeid unngår jeg å planlegge oppgavene, og ender opp med å gjøre helt irrelevante ting
- Jeg tar lange kaffepauser
- Jeg unngår å starte på en oppgave fordi jeg ikke synes den er gøy eller interessant
- Jeg chatter eller sender meldinger på jobb
- Jeg bruker mer enn en halvtime på sosiale medier per arbeidsdag
- Jeg leser nyheter på nett i arbeidstiden
- Jeg driver med netthandel i arbeidstiden
Skårer du over 36 til sammen er du sannsynligvis tilbøyelig til å utsette oppgavene dine.
Reparasjonen
Den nederlandske studien fastslår at kjedsomhet og understimulans er viktige faktorer i forekomsten av de tolv punktene overfor. En persons konstante utsettelser er derfor ikke bare et resultat av egne tendenser til å utsette, men også av omgivelser som legger til rette for prokrastinering. Men det kan unngås.
Artikkelen foreslår at man kan hindre at disse tendensene oppstår ved å legge nok forventninger og ansvar på seg selv. Nok ansvar til å kunne motstå fristelsen til å utsette og unngå oppgaver. Løsningene stemmer overens med hver sin utsettelsestendens i faktaboksen ovenfor.
- Lag en timeplan. Start rolig, og sett realistiske tidsskjema som du greier å følge og som gradvis kan gjøre deg mer effektiv.
- Utsettelse kan være nyttig dersom det brukes til forberedelser. Sett en tidsfrist for hvor lenge du kan bruke på forberedelser.
- Dersom oppgaven er kjedelig, finn måter å gjøre det mer utfordrende på. Hvor fint greier du for eksempel å stable hermetikkboksene?
- Dagdrømming kan være nyttig, men ikke hvis det tar deg bort fra det oppgaven dreier seg om. Prøv å finne noe i oppgaven som er av mental verdi.
- Gi deg selv belønninger for å gjennomføre de viktige og vanskelige oppgavene i stedet for de enkle.
- Bryt opp oppgavene i mindre, håndterbare biter. Da er det lettere å starte.
- Se på pausen som en belønning for arbeidet i stedet for en distraksjon som hindrer deg i å starte.
- Jo fortere du får unnagjort de kjedelige oppgavene, jo fortere får du startet på de oppgavene du liker.
- Bruk tekstingen som en belønning for å ha fullført hele eller deler av en oppgave.
- Som med tekstingen, bruk sosiale medier som en belønning.
- Sett av en spesifikk del av dagen til å oppdatere deg på nyheter, og hold deg til denne. Det kan for eksempel være under kaffepausene.
- Netthandel kan være svært tidkrevende. Det tar nesten alltid lengre tid enn forventet. Hvis du er redd for at tilbudet skal forsvinne, gjennomfør handelen med en gang uten å bruke så mye tid. Ellers kan man bruke nettshopping som en belønning, på lik linje med teksting og sosiale medier.
