Sladder på jobben skal være positivt

Den nederlandske studien fant også at sladder reduserer egoistisk atferd og øker samarbeid i grupper. De deltakerne som sladret utviste også høyere grader av tillit enn de som ikke sladret.

Mennesker samarbeider ofte bedre når de har ansvaret for oppgavens utfall, og dermed også konsekvensene. Studien skulle fange opp om det er sanksjoner eller sladder som er den viktigste driveren av dette økte samarbeidet. Det viste seg å være sladder.

Psykolog Mads Nordmo, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, sier til forskning.no at sladder oftest blir sett på som noe negativt, men at det stammer fra sinne, som motiverer til å håndheve brudd på sosiale kontrakter. Mangel på sinne og reaksjoner på slike brudd ville gjort sosiale kontrakter meningsløse, og gruppesamarbeid og tillit ville ikke blomstret, forklarer han.

Ondsinnet og systematisk

Sladder kan være både positivt og negativt ladet, mener Ståle Einarsen, professor ved institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

– Vi vet fra før at det er bra at folk snakker sammen. Noe må man jo ha å snakke om, og da snakker man om folk rundt seg. Det er de mest interessante folkene. Dette kan både identifisere og forebygge problemer, sier han til Dagens Perspektiv.

Einarsen har flere publikasjoner innenfor mobbing og varsling på arbeidsplassen, og forklarer at problemene oppstår når sladringen går over i å bli ondsinnede, fordomsfulle og stereotypiske.

– Systematisk sladder, med et negativt fokus, rettet mot en og samme person kan føre til negative konsekvenser for den utsatte. Hvis alle snakker om alle, så går det på en måte greit, men hvis alle snakker om én, da har man et problem.

Uklar betydning for arbeidslivet

Mads Nordmo sier til forskning.no at han er usikker på hvordan man kan overføre disse resultatene til det ekte liv. På en arbeidsplass vil det være mange faktorer som virker samtidig. Virkeligheten er mer kompleks enn valget mellom sladder og straff.

– Derfor kan ikke denne delen av konklusjonen nødvendigvis generaliseres til arbeids- og samfunnsliv uten videre forskning, understreker psykologen.