«Sentralbankene sitter med fingrene klare på panikknappene»
– Hvis vi våkner opp til et nei, våkner vi samtidig opp til et mulig kaos i finansmarkedene, skriver sjefsøkonom i DNB Markets, Øystein Dørum i dagens morgenrapport, om morgendagens resultat av Storbritannias folkeavstemning.
Folkeavstemningen åpnet kl 08.00 og stenger kl 23.00. Det blir ikke publisert valgdagsmålinger før lokalene stenger kl. 23.00, men det sies at private aktører, som hedgefond, gjennomfører undersøkelser i løpet av dagen, skriver Nordea Markets' sjeføkonom Erik Bruce i dagens morgenrapport. De venter at resultatene fra folkeavstemningen vil være klare mellom kl. 03.00 og 05.00 natt til fredag.
De endelige resultatene vil bli sluppet kl. 08.00.
Norske og internasjonale analytikere er enige om at den umiddelbare effekten av en britisk utmeldelse av EU vil medføre negative markedsmessige konsekvenser.
– Vår prognose er fortsatt at remain-campen vil seire. Et eventuelt Brexit-utfall vil klart gi sterke negative reaksjoner, men vi regner ikke finanskriselignede tilstander som et plausibelt utfall.
Dørum, på sin side, skriver at britiske pund vil falle i verdi, «i hvert fall mot nødhavnsvalutaen dollar, men nokså sikkert også mot euro og kroner.» Euroen vil ikke treffes direkte, men en eventuell utmeldelse kommer til å øke usikkerheten om EUs, og dermed euroens, fremtid.
– Vi vet fra tidligere at kronen rammes ved uro i markedene. Sommertynne markeder forsterker dette. I tillegg vil kronen svekkes av lavere oljepris. Tilflukt i dollar vil trolig bidra til å løfte likviditetspremiene i valutamarkedet og dermed bankenes innlånskostnader, skriver sjeføkonomen.
Videre spår han at børsene vil falle, men vil ikke si hvor mye: – Hvor mye, er anyone's guess, men flere store investeringsbanker antyder rundt 10% kursfall på europeiske børser, og noe mindre i USA. Vår lille, oljeavhengige børs vil kunne falle mer.
Lange renter vil også falle, tror Dørum, siden investorene vil søke antatt trygge nødhavner.
– Men der tyske statsrenter kan skli enda lengre under null, kan frykt for eurokollaps løfte rentene i gjeldstyngede periferiland.
Hva gjør sentralbankene?
De store sentralbankene kan bli tvunget til å gjennomføre omfattende pengepolitiske grep om Storbritannia melder seg ut av EU.
– Sentralbankene sitter med fingrene klare på panikknappene, skriver Dørum i DNB, og lister opp følgende scenarier som sannynlig:
-
For det første vil sentralbankene tilføre nødvendig likviditet i nasjonal og fremmed valuta til banksystemet, slik at bankene ikke går tomme. For det andre vil sentralbankene - hvis mulig - ganske sikkert kutte signalrentene ytterligere.
-
Bank of England vil trolig sette renten ned mot null. Der renten ikke kan kuttes (vesentlig), vil andre virkemidler tas i bruk. ESB vil kunne øke sitt QE-program fra dagens 80 mrd. euro/ måned, men også hente OMT-programmet, opprettet for å støttekjøpe statslån i turbulente tider, ut av møllposen.
-
For det tredje kan sentralbankene i nødhavnsland, som Japan og Sveits, bli tvunget til å intervenere for å hindre styrking av egne valutaer.
– Men etter snart ni år med krisetiltak, har sentralbankene brent av mesteparten av kruttet. Trylle kan de heller ikke. Ved et nei står Europa foran mange år med usikkerhet - om Storbritannias fremtidige tilknytning og veien videre for EU. Usikkerhet og tilhørende finansiell uro rammer bedrifters og husholdningers fremtidstro og etterspørsel, skriver Dørum.
Han hevnviser til OECDs anslag på en prosent lavere EU-BNP i 2018 ved en Brexit. I Storbritannia anslås fallet å bli enda større, ikke minst på lengre sikt.
– Også Norge vil bli truffet, gjennom redusert eksport, lavere oljepris, vanskeligere finansiering og økt usikkerhet, skriver Dørum, og avslutter sin analyse på følgende vis:
– Som de fleste vet, feires St. Hans til minne om Johannes Døperens fødsel. Han endte sine dager da Salome ba sin far, Herodes, om Johannes' hode på et fat. Den samme skjebne - i overført betydning! - venter David Cameron hvis britene stemmer nei. Folkeavstemningen skyldes hans eget dårlige håndverk, og blir det nei, er det fordi han ikke har klart å overtale folket om sin egen overbevisning.