En robot tar fem jobber

Forskningen har for alvor begynt å interessere seg for hva som skjer med menneskelig arbeidskraft når roboter blir stadig smartere og tar over stadig flere jobber. 

Den siste som har prøvd seg er stjerneøkonomen Daron Acemoglu fra MIT. Acemoglu er mest kjent som en av forfatterene av den svært innflytelsesrike boken "Why Nations Fail" som viser hvor viktig det er med velfungerende og solide institusjoner for økonomisk vekst.

I en rykende fersk forskningsartikkel som ikke er fagfellevurdert, men omtales som svært interessant av andre økonomiprofessorer på nettet, tar Acemoglu sammen med kollega Pascual Restrepo for seg effekten av automatisering på arbeidsmarkedet.

Frykten for mange er at den teknologiske utviklingen går så raskt nå at mange jobber vil forsvinne i et raskere tempo enn nye jobber kommer til. Selv om historien har vist at menneskets kreativtet alltid er i stand til å finne på nye ting, kan det bli en smertefull overgang, med et negativt press på lønnsnivået og økende ulikhet, tror mange.

Også Acemoglu og Restrepo ser at det er en fare for en slik utvikling. Den enkleste analysenmodellen deres peker i retning av lavere lønnsnivå, først og fremst gjennom at roboter tar jobbene. En kalibrering av modellen med amerikanske data fra de siste tiårene viser at i flere bransjer fører innføring av en robot til et kutt på fem jobber i snitt.

Men de to forskerne, mener at den analysen kanskje blir for enkel. I deres mer avanserte og tekniske analysemodell tar robotene over det enklere arbeidet, mens mennesker hele tiden drives til å finne mer komplekse utfordringer som også er bedre betalt. I sum fører faktisk robotene til at vi tjener mer.

I modellen er det markedsmekanismer som bidrar til at robotene ikke (i lengre perioder) kan "ta igjen" menneskenes evne til å finne på nye ting. Hver gang det skjer, ifølge forskerne, blir arbeidskraften billigere slik at mange vil finne nye måter å bruke den på, dermed kommer det mange nye jobber, og så øker lønningene igjen. 

Resultatet er at forskerne, i hvert fall i teorien, har funnet frem til en forståelse av fremtiden hvor mennesker ikke blir utkonkurrert av roboter, men tvert imot vil få bedre betalt for alle de nye oppgavene de finner på.

Mer ulikhet på kort sikt

Men alt blir ikke fryd og gammen for arbeidskraften. For det første peker den nye modellen i retning av større ulikhet. Det vil være avansert arbeidskraft som vil være i stand til å finne på og ta de nye jobbene. Mindre avansert arbeidskraft vil bli hengende etter. Men ifølge forskerne er dette kun i en kortere periode, de tror ulikheten vil bli mindre på lengre sikt.

Kan bli litt flere roboter enn vi egentlig vil ha

Et negativt utslag av analysen er at vi kan ende opp med mer automatisering enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt, skriver de to forskerne. Siden automatisering innføres når lønnskostnadene er høye, og automatisering i den avanserte modellen fører til høyere lønninger (i hvert fall for høykvalifisert arbeidskraft), kan vi komme i en situasjon der vi får for mye automatisering.