Pål A. Hellmann (bidlet) i Finansforbundet slakter regjeringens finansskatt, og får støtte fra Finans Norge.

Foto

 Thomas Haugersveen/Finansforbundet

«Ingen» vil ha regjeringens finansskatt - bortsett fra politikerne

Publisert: 6. oktober 2016 kl 13.14
Oppdatert: 11. januar 2017 kl 23.06

I tråd med Stortingets skatteforlik «foreslår regjeringen å innføre en finansskatt på lønn (5 prosent) og overskudd. Skatt på overskudd skal gjennomføres ved at skatten på alminnelig inntekt for finansnæringen ikke reduseres fra 25 til 24 prosent,» heter det i budjsettforslaget som ble lagt frem torsdag.

Hensikten med skatten er ifølge regjeringen å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester, og det understrekes at verdien av merverdiavgiftsunntaket fortsatt vil være betydelig større enn finansskatten.

«De siste tre årene har finansnæringen dessuten fått store lettelser ved at selskapsskatten er redusert fra 28 til 25 prosent. Med den foreslåtte finansskatten vil samlet beskatning av næringen ikke bli vesentlig høyere i 2017 enn den var i 2013,» skriver regjeringen.

Det får Finansnæringens aktører til å se rødt.

– Siv selger ut norsk finansnæring, smeller det fra arbeidstakerforeningen Finansforbundets (YS) leder, Pål Adrian Hellmann.

Forbundet er det største i finansnæringen, med sine 32.000 medlemmer i finans og IT. De mener finansskatten vil øke kostnaden per hode i finansnæringen med omtrent 40.000 kroner.

– Eierne kommer ikke til å dekke inn kostnadene. Kundene og ansatte får regningen, arbeidsoppgaver flyttes til utlandet og distriktene vil rammes ekstra hardt. Vi frykter at de samfunnsmessige konsekvensene i morgen kan bli langt mer alvorlige enn regjeringen innser i dag, sier Hellman.

Saken fortsetter under annonsen

Han høster støtte hos de som normalt sitter på andre siden av bordet - arbeidsgiverorganisasjonen Finans Norge. De omtaler regjeringens grep som «uforståelig», og at det vil ramme både omstillingsprosesser og sysselsetting.

– Finansnæringen må betale høyere avgift på ansattes lønn og muligens også pensjonsrettigheter. Dermed blir det dyrere å ha ansatte i finansnæringen, og presset på å outsource og nedbemanne vil øke. Samtidig skal finansnæringen betale en større del av overskuddet i skatt enn resten av næringslivet. Dette vil kunne medføre at bankene har mindre kapital å stille opp med for næringslivet, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.