Pendling kan gå på helsa løs
Har du lang pendlervei til jobben med tog, bil, buss eller båt? Har du tenkt på at irritasjon over forsinkelser og køer faktisk kan gå på helsa løs?
Ifølge en fersk, britisk rapport – Health in a hurry – fra Royal Society for Public Health (RSPH) kan pendling føre til at man stresser mer, får høyere blodtrykk og går opp i vekt. En undersøkelse organisasjonen har gjort blant 1500 pendlere, viser at en stor andel av dem melder at pendlingen påvirker dem negativt
- Føler seg oftere stresset: 55 %
- Småspiser mer mellom måltidene: 32,8 %
- Spiser oftere hurtigmat; 28,9 %
- Bruker mindre tid med familie og venner: 44,4 %
- Er mindre fysisk aktive: 40,8 %
- Bruker mindre tid på å lage sunn mat: 37,8 %
- Sover mindre: 35,6 %
Samme mønster
En stor studie fra 2012, gjort av T.J Christian fra Brown University i USA, viste det samme mønsteret: Én time ekstra med pendling førte til at folk reduserte tiden de brukte på helsebringende aktiviteter med seks prosent. To timer med ekstra pendling, reduserte tiden som ble brukt på helsebringende aktiviteter med 12 prosent.
Størst utslag fant forskerne på søvn, men de fant også at pendlerne brukte mindre tid på å lage sunn mat og mindre tid på fysisk aktivitet.
Forsinkelser er det verste
Ifølge de britiske pendlerne i undersøkelsen fra RSPH er dette de fem faktorene ved pendling de opplever som mest negative:
- Forsinkelser
- For mange mennesker
- Folk oppfører seg dårlig
- Ukomfortable temperaturer
- Lang pendlervei
Organisasjonen Royal Society for Public Health mener at fleksibel arbeidstid og hjemmekontor kan bidra til mindre stress og bedre helse blant pendlere. Da kan pendlerne få mindre pendlertid totalt, og de kan i større grad unngå rushtiden.
Ifølge den britiske rapporten fra RSPH har antallet pendlere som pendler i to timer eller mer økt med 72 prosent fra 2004, fra 1,7 millioner til 3 millioner mennesker.
Hvorfor langpendle?
I studien «Langpendling framfor flytting?» fra Transportøkonomisk institutt fra 2013 viser til at stadig flere arbeidstagere har lange arbeidsreiser, det vil si over én times reisevei til jobben hver vei. Ifølge bo-og flyttemotivundersøkelsen fra 2008 (NIBR og SSB) var 9 prosent av de yrkesaktive langpengdelere. Totalt var det rundt 20 prosent av de yrkesaktive som enten langpendlet selv eller hadde en samboer/partner som var langpendler.
Det er først og fremst familerelaterte årsaker som gjør at folk flytter inn i en langpendlingssituasjon, kan vi lese i rapporten. Bolig, sted/miljø og jobb, har også betydning, men samlet sett har dette mindre å bety enn famiilemotivene.
For dem som går andre veien, og flytter ut av en langpendlingssituasjon, er jobbmessige årsaker viktigst.
Les også: Sosiale normer styrer pendling
