Omfattende rapport: flyktninger er en kjempeinvestering

"Ved å investere én euro i å ønske flyktninger velkommen, kan avkastningen bli nær to euro i økonomiske goder i løpet av fem år."

Slik åpnes introduksjonen i den første, internasjonale dybdestudien om hvordan flyktninger kan bidra i velutivklede økonomier.

Ved å bruke det internasjonale pengefondets (IMF) anslag om den økonomiske innvirkningen asylsøkere og flyktninger har på EU, har forfatteren av Refugees Work: A Humanitarian Investment That Yields Economic Dividents, i regi av the Tent Organisation, en uavhengig organisasjon med mål om å hjelpe fordrevne mennesker, funnet at flyktninger som ankom Europa i fjor kan gi en avkastning på det dobbelte av investeringen som først ble gjort i dem, i løpet av kun fem år.

Ifølge studien kommer flyktninger til å skape flere jobber, øke etterspørselen etter både tjenester og produkter, og fylle tomrom i den europeiske arbeidsstyrken. Forfatter Philippe Legrain, tidligere økonomisk rådgiver for EU-presidenten og nåværende stipendiat ved London School of Economics, mener det er usannsynlig at den samme gruppen vil redusere lønnsnivået eller øke arbeidsledighetstallene for innfødte arbeidere.

De mest oppsiktsvekkende funnene er som følger:

• Inntaket av så mange flyktninger som Europa gjennomførte i fjor vil øke den offentlige gjelden i EU med nesten 69 milliarder euro, tilsvarende 640 milliarder norske kroner, innen 2020.
• Flyktninger vil i den samme perioden øke BNP-veksten med 126,6 milliarder euro.

Til the Guardian sier Legrain at han håper studien vil fjerne "myten om at flyktninger vil forårsake økonomiske problemer for det vestlige samfunnet."

– Den umiddelbare motivasjonen for å ta inn flyktninger selvsagt er at de flykter fra døden, men når de først kommer kan de bidra til økonomien, slår han fast.

Blant argumentene i studien løftes det fram at det ikke er "et fast antall jobber som sirkulerer i markedet," og at "flyktninger som tar jobber også skaper dem. Når de bruker lønnen sin, styrker det etterspørselen etter folk som produserer varene og tjenestene de bruker. De skaper også jobber for folk i komplimentære bransjer."

Eldrebølgen

I tillegg løfter Legrain fram den europeiske utfordringen med det vi i Norge kjenner som "eldrebølgen". 

I studiens materiale benyttes et anslag om at befolkningen innenfor arbeids-alder krymper med en sjettedel, tilsvarende 8,7 millioner mennesker, mens pensjonistene vil øke med en fjerdedel, tilsvarende 4,7 millioner mennesker, innen 2030.

Legrain mener en tilstrømming av unge flyktninger og etterhvert deres skattekroner kan bidra både med å betale for- og pleie den økende andelen europeiske pensjonister.

Integrering

I samme studie slås det fast at denne utviklingen ikke vil finne sted om Europa ikke tar klare grep for å bedre integreringen, særlig ved å få flyktninger ut i arbeid.

Legrain mener asylsøkere bør få muligheten til å jobbe mens deres søknad blir behandlet, for å være en mindre byrde på de berørte myndighetene. Ellers trekkes språkopplæring fram, samt bosetting på steder der det finnes jobber, framfor der boligene er billigst.

Rask tilgang til arbeidsmarkedet "refuserer deres avhengighet av offentlige midler, sikrer at de bidrar med arbeid og skatt til vertsøkonomien, hjelper dem med å tilpasse seg til livet i et nytt samfunn fortere, og minker sjansene for at de ender opp som marginaliserte grupper på utsiden av arbeidsmarkedet og samfunnet på lang sikt," heter det i rapporten.

Sverige

Studien tar utgangspunkt i rapporter om at mange av flyktningene som har ankommet Europa det siste året har høy kompetanse i en rekke yrker.

Sverige nevnes som et land som bør øke frekvensen med å godkjenne sertifikater og lisenser, eksempelvis farmasøyter fra Syria, for å effektivisere integreringen av flyktningers kompetanse i destinasjonslandets arbeidsmarked.