Norsk ungdom ser mørkt på fremtiden
Universum har spurt 1349 norske og 44 717 internasjonale ungdommer født mellom 1997 og 2000 om deres syn på arbeidslivet og fremtidige karriere. Ikke bare er det forskjeller mellom nordmenn og ungdom i andre land, men også mellom denne nye generasjon Z og generasjonen før dem, den såkalte millenniumgenerasjonen, skriver Universum i en pressemelding.
Veien går ikke via sosiale medier
Ungdom født mellom 1997 og 2000 – den såklate generasjon Z – er aktive brukere av sosiale medier, 97 prosenter på Facebook, 90 prosent av dem på SnapChat mens 77 prosent er på Instagram. Det betyr dog ikke at dette er gunstige kanaler å nå frem til denne målgruppen med, da hele 56 prosent misliker å få reklame og andre budskap fra virksomheter i feeden sin.
Ungdommen vil rett nok ha informasjon, 94 prosent av nordmenn i denne aldersgruppen er positive til å få høre mer fra arbeidsgivere, men hele 71 prosent sier de aldri har blitt kontaktet i en slik sammenheng, heter det i pressemeldingen.
Utdannelsens endelikt?
I global sammenheng er hele 59 prosent av ungdom i generasjon Z interessert i virksomheter som tilbyr opplæring til arbeidstagere uten universitetsutdannelse.
– Et så høyt tall bærer nok preg av situasjonen i Sør-Europa, der nærmest en hel generasjon opplever at de går arbeidsledige til tross for lange og dyre utdannelser, sier Karine Jebsen i Universum Norge. – Når det ikke hjelper med utdannelse ser man heller til arbeidsgiveren selv for å få nødvendig opplæring, sier hun i pressemeldingen.
Tallet for Norge er lavere (46 %), men høyere enn mange ville ha trodd på forhånd. Hele 70 prosent av norsk ungdom svarer «ja» eller «kanskje» på spørsmål om de ville droppet universitetsutdannelse dersom arbeidsgiver gir nødvendig opplæring. Dette tallet er faktisk 8 prosentpoeng høyere enn det globale snittet!
Dyster ungdom
Et markant skille mellom Gen Z og millenniumsgenerasjonen er deres fremtidstro. På spørsmål om de tror de vil få et bedre liv enn sine foreldre svarer 48 prosent av Gen Z «ja», hvilket står i kontrast til optimismen til generasjonen før dem, der hele 62 prosent mente de ville få et bedre liv.
Gen Zs største frykt er å få en jobb som ikke matcher deres personlighet, en frykt som deles av nesten halvparten av de 1349 nordmennene som har svart. Kun 18 prosent av millenniums-generasjonen frykter det samme. Gen Zs nest største frykt (33%), er å underprestere, ifølge Universum.
Et ønske om å bli sett og hørt
En tredje frykt der Gen Z skiller seg ut fra sine forgjengere er frykten for å ikke bli lagt merke til av arbeidsgiver. 22 prosent av Gen Z sier de føler på dette, noe bare 6 prosent av millenniumsgenerasjonen gjør.
Kobler vi dette opp mot det faktum at over halvparten (55%) av de spurte sier at det å gjøre en forskjell er viktig for deres karriere, ser vi at arbeidsgivere som ønsker å nå ut til denne generasjonen må legge til rette for ungdom som vil noe mer.
– Vi er kommet langt forbi stadiet der en årlig medarbeidersamtale duger, sier Jebsen i Universum. – Denne generasjonen trenger tettere oppfølging og en kontinuerlig påminnelse om at det de gjør faktisk betyr noe, sier hun i pressemeldingen.