Når samarbeid ikke lønner seg

De fleste arbeidsplasser både tilrettelegger for og belønner samarbeid. Konseptet er så innarbeidet at det ofte er vanskelig å ta til motmæle mot. Det sier Emmanuel Gobillot til HR Norge.

– Og det er stort sett bra, sier han. Men samarbeid er ikke alltid svaret. Noen ganger er det bedre å gjøre ting alene.

Han forklarer konseptet «disiplinert samarbeid», som han også drøfter i sin siste bok, «Diciplined collaboration». Han påpeker at samarbeid er gunstig dersom oppgaven krever samarbeid, og bør unngås når oppgaven tjener på å bli utført enkeltvis. Men selv når oppgaven krever samarbeid, vil det eksistere visse hinder.  

Trusler mot optimalt samarbeid

Gobillot trekker frem fire typer frykt som kan utfordre optimalt samarbeid:

• Konkurranse: Dersom den ansatte måles og vurderes ut ifra egne prestasjoner er det vanskelig å lene seg på teamarbeid. I et konkurransepreget arbeidsmiljø vil ofte noen lykkes på bekostning av andre, noe som er en dårlig grobunn for samarbeid.
   
• Trygghet: Ettersom flere trekkes inn i samarbeidet om en oppgave, kan tryggheten reduseres. Man har ikke lenger bare seg selv å klandre for feil, fordi det vil være flere kilder til feil. Dette kan redusere tryggheten man har når man arbeider alene.
   
• Tid er en flaskehals: Når man samarbeider kan man alltid spørre teamet om hjelp. Men dette tar tid. Problemet må forklares, løsninger må diskuteres, og arbeidet i ettertid dobbeltsjekkes. Jobber man mot en deadline, har man sjelden tid til dette.
   
• Ansvarlighet: Samarbeid krever at man gir fra seg kontrollen over deler av prosessen, mens ansvarligheten for oppgaven vil forbli den samme. Å stå til ansvar for en oppgave man ikke selv har utført kan vøre utfordrende.