Midlertidighet erstatter faste jobber

Det siste året har 25.000 flere blitt midlertidig ansatte i Norge. Det er en økning på 12 prosent. Hussaini tror ikke nødvendigvis det er snakk om nye jobber, men gamle, faste stillinger som nå er midlertidige.

– Det er mulig å ansette folk i prosjekter og i en bestemt tidsperiode, men vi kan ikke ha midlertidighet for midlertidighetens skyld, sa AUF-lederen under et frokostmøte om fremtidens arbeidsmarked forrige uke. 

Les også: Midlertidigheten øker, men fra et rekordlavt nivå

Økningen kommer frem i arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det i år er 232.000 midlertidig ansatte. I fjor ble arbeidsmiljøloven endret og åpnet dermed opp for blant annet midlertidige ansettelse uten begrunnelse i inntil ett år.

Les også: – I Norge gjelder fremdeles janteloven

Han viser til skrekkeksempel fra Tyskland der renholdere konkurrerer med hverandre ved å gå ned i lønn for å beholde jobben.

– Nå jobber de 100 prosent samtidig som de får sosialstøtte for å kunne betale regningene sine. I Sverige har de holdt på slik i ti år. En slik utvikling vil vi ikke han i Norge, sier Hussaini.

Svart arbeid og sosial dumping

AUF-lederen tror midlertidighet vil gjøre det vanskeligere å avdekke arbeidslivskriminalitet som svart arbeid og sosial dumping.

Les også: Telenorsjef: – Maskinens produktivitet og menneskets kreativitet vil skape helt nye muligheter

– Vi ønsker også å få slutt på de såkalte null-prosentkontraktene, der du er fast ansatt uten lønn mellom oppdragene, sier Hussaini.

Dersom du er renholder får du lønn når du vasker, men ikke når du transporterer deg mellom vaskejobbene.

Les også: Dette er nøkkelferdighetene for fremtidens jobber

– Et mer usikkert arbeidsliv enn det finner du ikke. Vi ønsker også å gjøre det mulig å ha kollektive søksmål, slik som det var før, sier han.

Personvern på sosiale media

Sentralstyremedlem i Unge Venstre, Andreas Økland, tror ytringsfrihet og personvern kommer til å bli mye viktigere for arbeidslivet og fagforeningene i fremtiden.

– Alle samtalene vi har på sosiale media blir mer tilgjengelige for folk, spesielt arbeidsgiver. I fremtiden kan en se for seg at arbeidsgiver, for å bevare sitt omdømme, vil overvåke alle ansattes aktivitet på internett, sier Økland.

Les også: Millennials vil at sjefene deres skal ha disse 10 karaktertrekkene

Slik aktivitet er bekymringsfullt, spesielt om en ikke har reguleringer på plass, mener han.

Ny teknologi som kunstig intelligens, roboter og store datamengder vil uten tvil forandre arbeidslivet drastisk.

Les også: Kunstig intelligens: — Revolusjonen er nå

– De som klarer å henge med på den teknologiske utviklingen vil få størst utbytte. Dette vil skape tapere og økte forskjeller blant folk. Vår jobb er å finne tilpasningsløsninger for alle, sier Økland.

Unge menn faller utenfor

Rapporter viser at spesielt menn i alderen 20 til 30 år som ikke har fullført skole faller ut av arbeidslivet.

– Denne utviklingen vil bare forsterke seg dersom vi ikke finner løsninger for alle, sier Økland.

Les også: Forskar: – Førarlause bilar er tryggare enn vanlege

Han mener det handler mer om fordeling av penger enn nødvendigvis det å skape flere arbeidsplasser.

– Selv om det har vært uenigheter om det i Venstre, så må vi tørre å tenke tanken på borgerlønn. Alle skal ha rett til å ha en god levestandard, sier han.

AUF tror det største skillet en vil se i fremtidens arbeidslivet er mellom de som har utdanning og de som faller fra.

Les også: – Det mest kritiske elementet til omstilling er å vinne støtte

– De som har utdanning får jobb, de som ikke har det vil ikke få arbeid. Det ser vi allerede i dag, sier AUF-lederen.

En jobb i kassa på Rimi eller Kiwi i Oslo kan få mellom 400-500 søkere. Den jobben vil bli erstattet av maskiner i en veldig nær fremtid. 

Les også: De 10 teknologibudene

– Mange av søkerne er studenter eller gutter som ikke har fullført videregående skole. Her vil vi ha store utfordringer, sier Hussaini.

Vil ha kompetansereform

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet at 35 prosent av barn som i dag går i grunnskolen ender opp å jobbe i karrierer som enda ikke er funnet opp. I tillegg vil 60 prosent av de jobbene studenter i dag studerer til fjerne av teknologi.

– Vi må ha kunnskap, undervisning og vi ønsker en kompetansereform i arbeidslivet. Kompetansen til mange som har gått på skolen og nå er i arbeidslivet vil være null verdt om ti år. En må lære hele tiden, sier Hussaini.

Les også: Superfond på 10 milliarder kroner for teknologiske start-ups

Han tror dette er nøkkelen til å unngå masseledighet i fremtiden.

På 90-tallet var det en diskusjon i Norge om hvordan vi kom til å stå imot alle de jobbene som forsvant til utlandet, og da spesielt Kina og India.

Les også: En robot tar fem jobber

– Vi kunne aldri konkurrere på lønninger og pris. Det gikk jo bra. Vi satset på vårt fortrinn som er kunnskap og resurser om natur, olje og hav. Det er grunnen til at Norge har hatt så mange mennesker i arbeid og høy produktivitet, sier Hussaini.

Han mener det er mye potensiale langs hele kysten til å produsere alt mulig rart som vi vil trenge i fremtiden.

Les også: Roboter kan gi ansatte «evig liv»

– Aluminium for eksempel, Apple skryter av norsk aluminium. Vi har stort potensiale. De siste 20 årene har vi blitt veldig avhengig av oljesektoren. Nå må vi åpne øynene for alle de andre mulighetene som fins langs norskekysten, sier han.