«Midlertidige ansettelser for vekst og inkludering»

Skribent Vibeke H. Madsen er administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke.

Virksomhetene er også klare på at alternativet til midlertidige ansettelser ikke er faste ansettelser - alternativet er ingen ansettelse i det hele tatt.

Endringer i arbeidslivet er krevende å få til. Vi har sterke tradisjoner for å forhandle fram løsninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Og vi har sterke tradisjoner for at lovgiver involverer partene før endringer i lovverket gjøres. Det er bra. Men det er også viktig at dette ikke blir et hinder for fornuftige endringer i rammene for arbeidslivet. Fjorårets endring viser at man av og til må stå på for å gjennomføre politikk, selv når man møter massiv motstand fra én av partene.

Vekst og inkludering

Ett drøyt år etter endringene har jeg nemlig svært gode nyheter. Vi kan trygt slå fast at midlertidige ansettelser ikke har blitt den nye hovedregelen. Andelen midlertidig ansatte ligger fortsatt på i underkant av 10 prosent. Undersøkelsen blant våre medlemmer viser også at det er få virksomheter som bruker den nye regelen.

Det som gleder meg mest er at undersøkelsen viser at midlertidige stillinger brukes for å vokse, og med et ønske om å kunne tilby faste ansettelser på sikt. Dette er positivt i den omstillingsfasen norsk arbeidsliv er inne i. Undersøkelsen viser også at de virksomhetene som bruker regelen ansetter flere som tradisjonelt har hatt problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet, blant annet ungdommer og innvandrere.

Undersøkelsen knuser bildet av at faste ansettelser alltid er et alternativ til midlertidige ansettelser. I nærmere ni av ti tilfeller er alternativet ingen ansettelse.

Jeg skulle ønske at den nye regelen ble brukt mer enn den blir. Den kan bidra til at virksomheter vokser og at vi klarer å inkludere flere i arbeidslivet. Da er det positivt for alle. Særlig siden tidligere erfaringer viser at veien fra midlertidig til fast ansettelse er kort.

Endringer for fremtiden

Arbeidstidsutvalgets, sammensatt av eksperter, har lagt fram forslag til svært begrensete endringer i Arbeidsmiljøloven. De foreslår å justere skift- og turnusreglene, og endre bestemmelsene for uavhengige stillinger og noen andre mindre endringer. Alt er endringer som løser utfordringer vi møter hver dag, og som legger til rette for bedre tjenester.

Problemet med å etablere fornuftige arbeidstidsordninger i helse- og omsorgssektoren er velkjent. En av konsekvensene er svært mange små stillinger. Likevel har ikke vi – partene i arbeidslivet – klart å løse det. Av hensyn til pasienter og brukere foreslår utvalget derfor mindre endringer i loven, og vil gi arbeidsgiver mulighet til å bestemme turnusen dersom man ikke blir enige på arbeidsplassen. Utvalget foreslår ikke at ansatte totalt sett skal jobbe mer, men at man skal kunne jobbe litt mer i perioder mot tilsvarende fri i andre perioder.

Arbeidslivet endres hele tiden. Stadig flere av oss har jobber der vi har klare krav til hvilke oppgaver arbeidet skal løse, men som ikke krever at vi er på kontoret til faste tider. Vi kan altså jobbe mer fleksibelt. Om lag hver tiende ansatt i Norge har jobber som er definert som «særskilt uavhengig stilling,» og som dermed er unntatt store deler av arbeidsmiljøloven. Utvalget foreslår å stramme inn bruken av denne bestemmelsen, og heller innføre en kategori av «delvis uavhengig stillinger.» Den nye kategorien får færre unntak. Dette er et hensiktsmessig i møte med et moderne arbeidsliv.

Krever politisk handlekraft

Fjorårets endringer møtte kraftig motstand fra arbeidstakerorganisasjonene. 1,5 millioner gikk til to timers politisk streik mot endringen. Men foreløpig tyder alt på at de negative konsekvensene uteblir, og at resultatene er positive for ansatte og næringsliv. Nå har organisasjonene varslet motstand mot arbeidstidsutvalget forslag. Jeg håper de tar lærdom fra forrige runde. Arbeidslivet er ikke tjent med den slags krisemaksimering.

Jeg oppfordrer regjeringen til å stå støtt i striden. Arbeidslivet trenger at lovgiver tilpasser reguleringene til virkeligheten. Arbeidstidsutvalgets forslag kan bidra til å redusere andelen små stillingsbrøker i omsorgssektoren, gi bedre tjenester for brukerne og gi færre omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven. Det er verdt å kjempe for.