Mer togstrid i vente

Rolf Ringdal, leder i Norsk Lokomotivmannsforbund, måtte til slutt konstatere at det nesten ikke var noe å hente etter fem ukers streik, men utad forsøker han å skape et inntrykk av at lokomotivførerne har oppnådd mye. De fikk null gjennomslag for å få opplæring og kompetansekrav inn i tariffavtalen. De fikk heller ikke garantier for at det som gjelder i NSB i dag, skal gjelde for alle andre aktører nærmest til evig tid. Det de fikk, var et brev fra samferdselsministeren der han sier at han vil få på plass en nasjonal standard for kompetanse og opplæring for lokomotivførere. Det var riksmegler Nils Dalseide som ba om en slik garanti. Det tok neppe Solvik-Olsen mer enn to minutter å finne ut at det ikke var noe problem med å garantere den slags. Solvik-Olsen forplikter seg ikke til hva slags kompetanse som skal kreves og hvilken opplæring som skal gis. Det står selvsagt lokomotivførerne fritt å tenke at det må være dagens ordning han vil føre videre. Men det sier altså Solvik-Olsen ikke noe om.

Like krav til alle

Det er ikke et nytt tiltak han har gått med på. Det har hele tiden ligget i kortene at det må være like krav og standarder som stilles til alle som skal føre et tog. Det er myndighetene som fastsetter sikkerhet og kompetansekrav, ikke hvert enkelt selskap. Dette har NSB gjentatt inntil det kjedsommelige så lenge konflikten har vart. Til slutt måtte lokomotivførerne innfinne seg med at det er slik det er.

Vi har altså hatt en streik i fem uker som det ikke er kommet noe ut av. Krigene er ikke over. Det blir garantert bråk når Solvik-Olsen legger fram sin standard for nasjonal kompetanse og opplæring

Skulle NSB tape et stort anbud, blir det ramaskrik – både fra ansatte og passasjerer som ikke tror noen er bedre til å kjøre tog enn NSB. Den slags skriking er ikke regjeringen tjent med før etter valget.

Rolf Ringdal sier til Klassekampen i dag at det lett kan bli flere konflikter når man konkurranseutsetter en sektor. Pensjonsspørsmålet ligger der som en tikkende bombe, for eksempel. NSB er opptatt av de ikke skal ha dyrere pensjonsordninger enn andre aktører. Blir NSB for dyre, risikerer de å tape anbud. Da blir det bråbrems for lokomotivførerne.

Solvik-Olsen vil ha konkurranse, ikke på skinner, kjøreledninger, billettsalg, tog og eiendommer, men på å kjøre tog som andre eier. Det er lokomotivførere, konduktører og diverse administrativt personell som skal konkurranseutsettes. Det er ikke så mye mer enn lønn og pensjon å konkurrere på.

Dette ser også Jane B. Sæthre som er leder for konduktørene. Hun vil ha nasjonale standard for utdannelse og kompetanse for konduktører også. Hun er klar for kamp og vil gjøre det som er nødvendig for å sikre at jernbanereformen ikke går på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Ringdal sier til Klassekampen at han ennå ikke har gitt opp å stanse eller bremse reformen. Ingen skal ta fra mannen håpet. Så langt er det imidlertid ingen ting som tyder på at Venstre og KrF har fått skrekken. Jernbanereformen ruller videre. Solvik-Olsen vil ikke trekke i bremsen. Målet er å komme så langt at et eventuelt regjeringsskifte ikke vil føre til at hele reformen blir skrotet.

Nasjonal standard

Lokomotivførerne mener at dagens ordninger i NSB skal kopieres til nasjonale standarder for alle. Det vil ikke Solvik-Olsen. Han vil ikke lage så mange regler, krav og betingelser at det kun er NSB som tar seg bryet med å legge inn anbud på diverse togruter. Han vil være opptatt av å gjøre det attraktivt for andre aktører å tilby NSB konkurranse. Hvis ikke blir hele reformen et skudd i luften.

De ansatte i NSB har interesse av et høyt konfliktnivå framover. Uro rundt reformen øker muligheten for at Venstre og KrF kommer i tvil og forlanger at det skal bremses. Ketil Solvik-Olsen er heller ikke interessert i mer uro enn nødvendig framover. Det er bare et halvt år til valgkampen er i full gang. Regjeringen er ikke tjent med togstreik og protestaksjoner i et valgår. Solvik-Olsen kan tillate seg å skynde seg langsomt. Resultater av reformen vil vi ikke se før i 2018. Fram mot sommeren skal organiseringen på plass. Skulle NSB tape et stort anbud, blir det ramaskrik – både fra ansatte og passasjerer som ikke tror noen er bedre til å kjøre tog enn NSB. Den slags skriking er ikke regjeringen tjent med før etter valget.