Maten nordmenn kaster kunne nesten ha mettet en million mennesker

Mandag morgen hadde nesten 12.000 mennesker skrevet under kampanjen «Ja til matkastelov» som miljøorganisasjonen nå kjører.

– Vi ønsker at store produsenter pålegges å gi vekk mat som er spiselig, ikke kaste den rett i søppelet, sier Arild Hermstad, daglig leder i Framtiden i våre hender til Dagens Perspektiv.

I Norge blir det årlig kastet 361.000 tonn spiselig mat. Matkastingen til nordmenn tilsvarer blant annet klimagassutslippene til 375.000 biler og kunne ha mettet 900.000 mennesker.

– Forbrukerne står for 2/3 av dagens matsvinn, mens matindustrien står får 1/3, sier Hermstad.  

Vil gjøre det forbudt å kaste mat

FNs bærekraftmål nummer 12 sier at verden skal halvere matsvinnet per innbygger på verdensbasis innen 2030. Denne halveringen gjelder både forbrukere og butikker.

– Det er en formidabel utfordring, sier Hermstad.

Framtiden i våre hender mener at det trengs politiske virkemiddel for å nå dette målet.

– Det er viktig at dagligvarebutikkene rapporterer åpent om hvor mye de kaster. I dag blir dette gjort på frivillig basis, sier Hermstad.

De ønsker å forby dagligvarebutikker og matprodusenter å kaste spiselig mat og heller gi denne maten bort til veldedige formål.

– I stedet for å blåkopiere Frankrike, burde vi ha en egen utgreiing for at matkasteloven tilpasses norske forhold. I Frankrike gjelder lovgivningen bare supermarkedet over en viss størrelse. Vi ønsker at det skal gjelde alle i hele industrien, fra produsentene til matvarebutikkene, sier Hermstad.  

De ønsker å etablere fordelingssentraler for mat i de største norske byene med offentlig finansiering og gi fritak på alle avgifter på at som gis bort til veldedige formål.

– Vi har snakket med alle i bransjen om denne loven. De jubler ikke over den, men vi har heller ikke møtt noe sterk motstand. Det er opp til politikerne og det er ingenting som tyder på at bransjen vil demonstrere om dette blir virkelig, sier Hermstad.       

Dagligvarer kaster i gjennomsnitt 11 prosent mer mat i 2013 enn i 2014. Svinnet hos matprodusentene økte fra 2011 til 2013, men flatet ut i 2014, ifølge næringslivets egen satsing ForMat.

Unge kaster mer enn eldre

Lovforslaget til miljøorganisasjonen omfatter ikke hjemmene til folk. Men det er allikevel denne gruppen som er den største matsvinnsynderen.

– Denne loven vil være et viktig signal fra myndighetene om at de tar matsvinn på alvor, sier Hermstad.

Han tror det er lettere å få til en slik type lov i byene enn i norske bygder. I dag er det en matsentral i Oslo og en i Trondheim er på vei.

– Det er vanskeligere å gjennomføre noe sånt i bygdene, men det er fullt mulig å adressere problematikken på mindre steder også. Det viktigste er uansett å få det ut i byene i førsteomgang, sier Hermstad.

Veldig mye tyder på at yngre mennesker kaster mer mat enn eldre, ifølge miljøorganisasjonen.

– Yngre folk er mer usikre når det kommer til datomerking. I praksis kan en spise alt som det står «best før» etter denne datoen. Hermetikk mister kanskje litt av smaken, men det er fullt mulig å spise dette etter datomerkingen, sier Hermstad.

Han mener folk flest kan lukte seg frem til om en matvare ikke lenger er spiselig. Datoene på matvarer er satt ut i fra gjennomsnittstemperatur.

– Dersom kjøtt blir kjølt riktig, kan det være brukbart to dager etter datomerkingen. Matkunnskap burde bli satt på dagsordenen igjen. Eldre har ofte mer kunnskap om mat enn det yngre har, sier Hermstad.