Markedsrettingen i skolen forsterker sosiale forskjeller

NTNU-lektor Ingvil Bjordal har skrevet doktorgradsavhandling om Oslo-skolen. Hun intervjuet 15 skoleledere i Oslo-skolen for å se på hvordan markedsrettingen i offentlig utdanning påvirker skoletilbudet og rektorenes handlingsrom.

Bjordal har funnet sterk konkurranse om de «beste» elevene skolene i mellom, og elevflukt fra skoler med mange minoritetselever. Hun mener utfallet av dette er at det skapes A- og B-skolene, der det går et skarpt skille mellom skoler med mange etnisk norske elevene fra ressurssterke hjem og skoler som hovedsakelig har minoritetsspråklige elever.

– Dette strider mot tanken om enhetsskolen som en sosial arena der barn fra alle samfunnslag møtes, sier Bjordal til forskningsmagasinet Gemini.

Politikk skjerper konkurransen

Bjordal forteller at Oslo-skolen har innført politiske virkemidler som stimulerer til konkurranse mellom skolene. Oslo kommune har siden 90-tallet lagt vekt på dette i langt større grad enn andre norske kommuner.

Ingvil Bjordal, NTNU-lektor

Foto

Ingvil Bjordal, NTNU-lektor

Resultatet av «fritt skolevalg» er at foreldre blir forbrukere på skolemarkedet, som velger hvilke skole elvene skal gå på.

– Vi har fått et skolesystem som bidrar til å forsterke sosiale og etniske forskjeller. Rektorene er ikke syndebukkene, dette er en systemfeil, sier Bjordal.

– Elevflukten påvirker både budsjettene og personalressursene. I tillegg fører ustabile elevgrupper til uforutsigbarhet, der det blir vanskelig å planlegge framover.

Tre typer skoler

I Oslo-skolen fordeles også ressursene ut i fra antall elever, ved stykkprisfinansiering, og gjennom målstyring. Bjordal mener denne virkemiddelbruken deler skolene inn i tre ulike kategorier:

• De privilegerte: Dette er skoler med elever av ulik etnisk bakgrunn, men færre minoritetsspråklige. Skolene ligger i boligområder med høye levevilkår og foreldrene er ofte høyt utdannet. Markedsrettingen gir disse skolene bedre betingelser og flere fordeler. Elevenes faglige prestasjoner er bedre enn ved de andre skolene. Skolene rekrutterer elever fra naboskoler som har mange flere minoritetselever. Dette er også privilegerte skoler, som må avvise elever fordi klassene er fulle.
• Taperne: De har mange minoritetselever, og ligger i nabolag der det bor mange familier med lav inntekt. Mange av elevene snakker dårlig norsk, og de faglige prestasjonene er svake. Skolene har svak elevtilstrømming, og opplever også elevflukt.
• De semi-privilegerte: Disse skolene ligger «mellom» de privilegerte og de marginaliserte skolene.

Nettportal

Bjordal peker også på et annet fenomen som kan forsterke forskjellene. I Oslo kan nemlig foreldre hente informasjon om elevenes resultater via en nettportal. Foreldre kan få innsyn i hvor mange som får spesialundervisning og hvor mange minoritetsspråklige elever hver enkelt skole har.

Foreldrene kan sammenligne skolens resultater med det nasjonale gjennomsnittet.