Jan Wiese (Nummer to fra høyre) bruker bandet sitt til å gi deltakerne inspirasjon før de selv må i ilden.

Foto

Øyvind Gjerde.

Lederverktøy: – Improvisasjon forbedrer organisasjoner

Publisert: 25. april 2016 kl 12.02
Oppdatert: 26. april 2016 kl 10.51

Etter å ha bivånet en kort konsert, får en organisasjon utdelt instrumenter og effekter. De skal skape en felles opplevelse de antakelig ikke har sett maken til. De skal tegne partiturer og selv fremføre det de har tegnet, som en suite senere. Mange har antakeligvis ikke tatt i et instrument før. Ihvertfall ikke det de nå har funnet i samlingen.

Lederutvikler og musiker Jan Wiese jobber med lederutvikling i bedrifter, og holder kurs og seminarer om skjæringspunktet, musikk, egenutvikling og ledelse. I opplegget han har utviklet for bedrifter, legger han vekt på improvisasjonens kunst, og effekten av å gjøre dette i fellesskap. Med boken Spontankompetanse har han tidligere fokusert på verdien av hverdagsimprovisasjon.

– Jeg har jobbet med lederutvikling, coaching og mentorvirksomhet de siste årene. Blant annet på grunn av etterspørsel etter opplegget mitt, har jeg nå valgt å satse på å lære bedrifter om verdien av improvisasjon på fulltid, forklarer Wiese.

For noen år siden gjennomførte han en forløper til opplegget i VGs redaksjon og i andre virksomheter. Nylig har han hatt kontakt med Norman Smallwood, forfatteren av boken Real Time Strategy.


«På denne måten får de forutsetninger til å utvikle en intuitiv fingerspitzgefühl som kan bli gull verdt»

Organisatorisk resonans

Wiese bruker begrepet organisatorisk resonans når han beskriver virksomheten sin, og forteller at ledere som Mark Zuckerberg og Steve Jobs begge er ledere som har hatt god resonans med omgivelsene sine. Når miljøet endrer seg raskt, blir evnen til å spille på lag med omgivelsene stadig viktigere.

Saken fortsetter under annonsen

– Zuckeberg og Steve Jobs fremste egenskap var den intuitive forståelsen av omgivelsene, de var i en enorm resonans med verden omkring seg. Disse eksemplene handler ikke bare om forståelse, men også om evnen til improvisasjon. Bloggen til Tinteguri (Anita Krohn Traaseth, red.anm.) er et annet eksempel – Kygos manager også. Man forstår hvordan nettet fungerer, er selv en del av det og responderer spontant, forklarer Wiese.

Wiese bruker begrepet «outside in» for å beskrive hvordan virksomheter må ha følsomhet for kundenes behov. Men det er et litt fattig bilde. Organisasjoner må vibrere med omgivelsene.

– Selvsagt lar det ikke seg gjøre hvis de ikke «vibrerer» godt på innsiden også. Det er snakk om en total resonans – med kunder, samfunn, leverandører og brukere. Resonans In Action handler også om å finne balansen mellom ansvarlighet og livsglede, planlegging og spontanitet, grenser og grenseløshet. Paradokset er om det er mulig å øve på spontanitet, og om man kan man gjøre seg spontan. Snakket Picasso bare sant da ha sa: jeg leter ikke, jeg finner, spør han.

Refleksjon er ikke en hvilken som helst måte å tenke på. Det handler om å kaste tankene i en retning som skaper gjenklang – som gir et ekko eller en respons. Resonans er en tilstand av bevisst og ubevisst refleksjon, forklarer han, og legger til:

– Resonans blir nå enda viktigere for ledere og virksomheter. Jeg stimulerer til at personer i organisasjoner skaper resonans gjennom å øve på improvisasjon. På denne måten får de forutsetninger til å utvikle en intuitiv fingerspitzgefühl som kan bli gull verdt, sier han.

Resonansbegrepet er nytt i lederutviklingssammenheng, ifølge Wiese. Et Google-søk viser at danskene så vidt har begynt å bruke det.

– Begrepet er nytt. Litt spøkefullt kan vi si at resonans kan virke som en slags mindfulness for organisasjoner, forklarer han.

Saken fortsetter under annonsen

Utvikler følsomhet

Ifølge Wiese utvikler organisasjoner og avdelinger en helt annen følsomhet internt gjennom å trene på improvisasjon. Det er ikke bare musikk, kreativitet og oppmerksomheten som trenes. Kommunikasjon og lytting er en svært viktig del av øvelsen.

– Øvelsen er en vitaminpille som organisasjonen burde ta jevnlig. Resultatet er at alle kommer i mer kontakt med seg selv og omgivelsene, utdyper han.

Resonans knyttes til lyd og musikk. Musikkanalogien i lederutvikling er, ifølge Wiese, at organisasjonen er instrumenter som er skapt for å lage resultater.

– De beste instrumentene kjennetegnes jo av vibrasjonene og resonansen, og de fleste har for eksempel hørt om Stradivarius og hans fioliner. Musikk betyr noe helt spesielt for mennesker. Det viser forskning. Maling og andre kreative aktiviteter er også bra, men amerikansk forskning viser at musikk kan forbedre hukommelsen din, og at effekten gjennom vibrasjonene har med nevrologi å gjøre. Musikk brukes også i terapeutisk sammenheng som et utviklingsinstrument for mentale og sosiale ressurser, forteller han.

Gjennom bedre samspill, lytting og kommunikasjon oppstår også andre fordeler som er viktige for organisasjoner. Det forløser innovasjon.

Saken fortsetter under annonsen

– Når folk venner seg til å lytte og snakke, oppstår også kreativitet og motivasjon. Alle er kreative på sin måte når de først får slippe til, poengterer han.

Utvikling

Wiese er grunnleggende opptatt av poenget med lederutvikling. Han mener at det ikke er lederne som er hovedproblemet i dag. Utfordringene ligger heller i strukturene som forutsetter at ledernes roller forblir som i dag.

– Rammebetingelsene for lederskap er annerledes enn de burde være. Vi organiserer ut fra en antakelse om at det er flere med lederegenskaper  enn det som normalt finnes i en befolkning. Derfor må medarbeidere finne en form for selvledelse, og vi må finne nye organisasjonsformer – mindre selvstyrte enheter. Dette er resonans, sier Wiese.

Slik kan improvisasjon   hjelpe ­organisasjonen din

Inspirasjon:

  • Ledelsen og de ansatte er tilskuere til en forstilling, konsert, skuespill, dans ….

Uttrykksmiddel :

  • Alle får utdelt instrumenter, rekvisitter eller annet som kan brukes som uttrykksmiddel - gjerne noe som ikke krever spesielle forutsetninger eller at man er spesielt flink

Aktiv improvisasjon:

  • Forestillingen fortsetter på en måte som gjør det mulig for alle å være med
  • Grupper går sammen og tegner partiturer, lager en sekvens med dans/bevegelse, skriver storyboard, tekster eller lignende
  • Hvert innslag fremføres i fellesskap som et sammenhengende stykke

Teori:

  • Kunnskap om improvisasjon. Man trekker forbindelseslinjer til egen hverdag
  • Med en aksepterende holdning, letes det etter utviklingspotensial i alt som skjer

Verktøy:

  • Deltakerne sitter i en sirkel. En person av gangen legger frem et selvvalgt tema. Ingen avbryter den som har ordet. Deretter følger en runde med spørsmål eller kommentarer fra de andre
  • Regel: Kommentarer og tilbakemeldinger skal handle om utviklingspotensial og bidra til positiv forsterkning. Personen får siste ordet til en konklusjon

Effekt:

  • Prosedyren er et vekst- og vedlikeholdsverktøy som skaper organisatorisk resonans. Den kan for eksempel gjennomføres som en obligatorisk del av månedlige fellesmøter, som en strukturert øvelse i improvisasjon
  • Deltakerne deler tanker, ideer eller bekymringer, trener på empati og blir flinkere til å se alternative dimensjoner og muligheter
  • Deltakerne spiller hverandre gode. Resonans oppstår når du er åpen for muligheter og impulser i det uforutsette – i stort og smått. Du svinger eller vibrerer i takt med omgivelsene

Kilde: Jan Wiese