Lederverktøy: – Improvisasjon forbedrer organisasjoner

Etter å ha bivånet en kort konsert, får en organisasjon utdelt instrumenter og effekter. De skal skape en felles opplevelse de antakelig ikke har sett maken til. De skal tegne partiturer og selv fremføre det de har tegnet, som en suite senere. Mange har antakeligvis ikke tatt i et instrument før. Ihvertfall ikke det de nå har funnet i samlingen.

Lederutvikler og musiker Jan Wiese jobber med lederutvikling i bedrifter, og holder kurs og seminarer om skjæringspunktet, musikk, egenutvikling og ledelse. I opplegget han har utviklet for bedrifter, legger han vekt på improvisasjonens kunst, og effekten av å gjøre dette i fellesskap. Med boken Spontankompetanse har han tidligere fokusert på verdien av hverdagsimprovisasjon.

– Jeg har jobbet med lederutvikling, coaching og mentorvirksomhet de siste årene. Blant annet på grunn av etterspørsel etter opplegget mitt, har jeg nå valgt å satse på å lære bedrifter om verdien av improvisasjon på fulltid, forklarer Wiese.

For noen år siden gjennomførte han en forløper til opplegget i VGs redaksjon og i andre virksomheter. Nylig har han hatt kontakt med Norman Smallwood, forfatteren av boken Real Time Strategy.

Organisatorisk resonans

Wiese bruker begrepet organisatorisk resonans når han beskriver virksomheten sin, og forteller at ledere som Mark Zuckerberg og Steve Jobs begge er ledere som har hatt god resonans med omgivelsene sine. Når miljøet endrer seg raskt, blir evnen til å spille på lag med omgivelsene stadig viktigere.

– Zuckeberg og Steve Jobs fremste egenskap var den intuitive forståelsen av omgivelsene, de var i en enorm resonans med verden omkring seg. Disse eksemplene handler ikke bare om forståelse, men også om evnen til improvisasjon. Bloggen til Tinteguri (Anita Krohn Traaseth, red.anm.) er et annet eksempel – Kygos manager også. Man forstår hvordan nettet fungerer, er selv en del av det og responderer spontant, forklarer Wiese.

Wiese bruker begrepet «outside in» for å beskrive hvordan virksomheter må ha følsomhet for kundenes behov. Men det er et litt fattig bilde. Organisasjoner må vibrere med omgivelsene.

– Selvsagt lar det ikke seg gjøre hvis de ikke «vibrerer» godt på innsiden også. Det er snakk om en total resonans – med kunder, samfunn, leverandører og brukere. Resonans In Action handler også om å finne balansen mellom ansvarlighet og livsglede, planlegging og spontanitet, grenser og grenseløshet. Paradokset er om det er mulig å øve på spontanitet, og om man kan man gjøre seg spontan. Snakket Picasso bare sant da ha sa: jeg leter ikke, jeg finner, spør han.

Refleksjon er ikke en hvilken som helst måte å tenke på. Det handler om å kaste tankene i en retning som skaper gjenklang – som gir et ekko eller en respons. Resonans er en tilstand av bevisst og ubevisst refleksjon, forklarer han, og legger til:

– Resonans blir nå enda viktigere for ledere og virksomheter. Jeg stimulerer til at personer i organisasjoner skaper resonans gjennom å øve på improvisasjon. På denne måten får de forutsetninger til å utvikle en intuitiv fingerspitzgefühl som kan bli gull verdt, sier han.

Resonansbegrepet er nytt i lederutviklingssammenheng, ifølge Wiese. Et Google-søk viser at danskene så vidt har begynt å bruke det.

– Begrepet er nytt. Litt spøkefullt kan vi si at resonans kan virke som en slags mindfulness for organisasjoner, forklarer han.

Utvikler følsomhet

Ifølge Wiese utvikler organisasjoner og avdelinger en helt annen følsomhet internt gjennom å trene på improvisasjon. Det er ikke bare musikk, kreativitet og oppmerksomheten som trenes. Kommunikasjon og lytting er en svært viktig del av øvelsen.

– Øvelsen er en vitaminpille som organisasjonen burde ta jevnlig. Resultatet er at alle kommer i mer kontakt med seg selv og omgivelsene, utdyper han.

Resonans knyttes til lyd og musikk. Musikkanalogien i lederutvikling er, ifølge Wiese, at organisasjonen er instrumenter som er skapt for å lage resultater.

– De beste instrumentene kjennetegnes jo av vibrasjonene og resonansen, og de fleste har for eksempel hørt om Stradivarius og hans fioliner. Musikk betyr noe helt spesielt for mennesker. Det viser forskning. Maling og andre kreative aktiviteter er også bra, men amerikansk forskning viser at musikk kan forbedre hukommelsen din, og at effekten gjennom vibrasjonene har med nevrologi å gjøre. Musikk brukes også i terapeutisk sammenheng som et utviklingsinstrument for mentale og sosiale ressurser, forteller han.

Gjennom bedre samspill, lytting og kommunikasjon oppstår også andre fordeler som er viktige for organisasjoner. Det forløser innovasjon.

– Når folk venner seg til å lytte og snakke, oppstår også kreativitet og motivasjon. Alle er kreative på sin måte når de først får slippe til, poengterer han.

Utvikling

Wiese er grunnleggende opptatt av poenget med lederutvikling. Han mener at det ikke er lederne som er hovedproblemet i dag. Utfordringene ligger heller i strukturene som forutsetter at ledernes roller forblir som i dag.

– Rammebetingelsene for lederskap er annerledes enn de burde være. Vi organiserer ut fra en antakelse om at det er flere med lederegenskaper  enn det som normalt finnes i en befolkning. Derfor må medarbeidere finne en form for selvledelse, og vi må finne nye organisasjonsformer – mindre selvstyrte enheter. Dette er resonans, sier Wiese.