Kvinnedominans på toppen av arbeidslivet
Mandag skrev Dagens Næringsliv at statsminister Erna Solberg er kritisk til rekrutteringsprosessene i børsnoterte selskaper, og mistenker avtalt spill om toppjobber i næringslivet.
– Det er noen faktorer i rekrutteringen som gjør at menn får ekstra pluss. Mange ledere kunne vært flinkere til å drive rekrutteringsplanlegging og skaffe kandidater av begge kjønn den erfaringen det vil være behov for, sa hun.
Eks-styreleder i Telenor, Svein Aaser, mener Solberg undervurderer styrene med denne kritikken.
– Hun må få si hva hun mener. Men det er å undervurdere styrene og de styreutvalgene som er utpekt for å arbeide med rekruttering av toppledelsen i børsnoterte selskaper, mente Aaser, som tidligere har fått kritikk for ikke å ansette en kvinnelig konsernsjef i Telenor, etter oppfordring fra Mæland.
Kvinner dominerer i det offentlige
På toppen av arbeidslivet er bildet imidlertid annerledes. Norge har kvinnelig statsminister, finansminister og arbeidsminister, samt kvinnelige ledere for arbeidsgiverorganisasjonene Spekter, NHO, Virke og KS, og for arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne.
LO-leder Gerd Kristiansen mener at denne kvinnedominansen helt klart har hatt en betydning.
– Alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet er reelt sett opptatt av likestilling. For eksempel er alle disse for fedrekvote, mens regjeringspartiene er mot. Organisasjonene arbeider også for å fremme heltidsarbeid, sier hun til DN.
Hun mener at kvinnelig lederskap er en viktig brikke på veien mot kvinnelig likelønn, og sier at manglende likelønn er et symptom på manglende likestilling.
Erna Solberg tror også at overrepresentasjonen av kvinner på toppen av norsk arbeidsliv har en effekt; først og fremst på forståelsen av kvinners hverdag.
– Det fine med det er at det oppfattes som naturlig at kvinnene leder organisasjonene, sier Solberg.
- Les mer: Slik fikk kvinnene toppjobbene
Flaut med lite kvinner
På den andre siden av meningsspekteret står Spekter-leder Anne-Kari Bratten. Hun mener at kjønn ikke har noen politisk betydning, og at lønnsforskjellene i Norge ikke skyldes kjønn.
Hun forteller til DN at hun har forhandlet mot mange av de kvinnelige lederne i arbeidstakernes hovedorganisasjoner, og at kjønnet deres ikke har noen betydning, da de har medlemsinteresser de må ivareta.
– Jeg har opplevd dem som svært «harde i klypa», uansett om det er kvinner eller menn det forhandles lønn for, sier Bratten.
Hun tror ikke de børsnoterte selskapene henger langt etter:
– Det er nemlig ikke det spor kult å være mannlig toppsjef og ha få kvinner i ledergruppen lenger. Det er faktisk bare flaut.