Kritiserer «ledersamfunnet»

Ledelse har de siste tretti årene blitt dyrket så sterkt i offentlig sektor i Danmark at det har vokst fram et ledersamfunn. Det mener Finn Wiedemann, lektor ved Institut for Kulturvidenskaber ved Syddansk Universitet. Han forsker på utdannelse, pedagogikk og ledelse og har forfattet boken «Send mere ledelse - En analyse af Ledersamfundets konsekvenser».

Når ledelse blir svaret

Ifølge Djøfbladet - et fagblad for jurister, økonomier og samfunnsvitere - mener Wiedemann at ledere er blitt administratorer, at ansatte har fått mindre innflytelse og at  demokrati, arbeidsmiljø og kvaliteten i de offentlige organisasjonene er skadelidende. Wiedemann hevder også at det har bredt seg en oppfattelse av at ledelse er alfa og omega i utviklingen av offentlige organisasjoner. Ledelse blir lansert som svaret på en rekke problemer, og ledelse blir assosiert med kvalitet. Men dette er ikke nødvendigvis tilfellet, mener forfatteren.

Han tar til orde for at man istedenfor å be om mer ledelse for å utvikle offentlig sektor må involvere medarbeiderne mer.

– Naivt og urealistisk

– Forestillingene om hva ledelse kan gjøre, er ofte naive og urealistiske, sier Finn Wiedemann til Djøfbladet. Han forklarer i intervjuet at dette ikke er ment som kritikk av den enkelte leder. Det han er opptatt av, er hvordan offentlig sektor skal se ut. For selv om ledelse blir heroisert, er det ifølge Wiedemann blitt vanskeligere å lede. Han mener at offentlig styring og mengden med administrasjon vokser - og det ikke er så mye plass igjen til å utfolde seg som leder.

Selv slår  hanet slag for inkluderende ledelse, hvor ikke bare lederen, men alle er med å peke ut retningen. På djøfbladets spørsmål om dette ikke er en romantisk drøm fra 70-tallet, en tid hvor mange kollektiv tross alt endte i anarki og kaos, svarer Wiedemann at det er nødvendig å ha en drøm. Han mener at god ledelse har fokus på retning, dialog og personlige verdier. Han mener videre at arbeidsmiljø og kvaliteten på tjenestene vil stige hvis medarbeiderne involveres i større grad.

• LES MER: – Ledelsesforskningen har havnet i en blindgate
• LES MER: Stanford-professor: Langer ut mot ledelsesindustrien

Heltedyrkelse

Wiedemann er ikke den eneste som har kritisert forestillingene om hva ledere kan få til. Stanford-professor Jeffrey Pfeffer har gått hardt ut mot det han omtaler som tro, håp og halvsannheter innenfor ledelse. Her hjemme har blant andre Jan Ketil Arnulf, professor i ledelse ved Handelshøykolen BI, påpekt at folk har en tendens til å sette ledelse og heltedyrkelse i samme bås.

I en studie Arnulf har gjorde med Kai Rune Larsen sammenlignet de det språklige innholdet i henholdsvis ledelse og heltedyrkelse. Bortimot 800 personer ble bedt om å liste opp egenskaper de tillegger folk de ser på som helter. Dette er noen av svarene de ga:

• Helten spiller en avgjørende rolle i en krise.
• Helten vet på forhånd hvordan ting kommer til å bli
• Helten har dyp innsikt
• Helten hjelper andre mennesker

I et intervju i Ukeavisen Ledelse har Arnulf påpekt at disse svarene ligner veldig på beskrivelser det er vanlig å høre når det snakkes om ledelse.

Skyhøye forventninger

– Måten vi bruker språket på, viser at det er lett å forvente en helt spesiell og heltemodig adferd av ledere. Dette ser vi særlig hos yngre mennesker uten ledererfaring. For ledere er denne typen forventninger og helteidealer vanskelige å leve opp til. De faller lett igjennom, sier Arnulf.

Forventningene til hvilke mirakler ledere skal kunne få til, viste seg å være noe lavere hos folk som selv har ledererfaring – og Arnulfs egen konklusjon er at ledelse ikke er særlig heroisk.

– I virkeligheten er det mye slit over lang tid og mange detaljer som må passes på. Realiteten stemmer ikke overens med de forventningene folk har.