Krevende backsourcing

Vi har levd med begrepet outsouring i en årrekke. Og kritikerne av selskaper som setter ut produksjon og tjenester til andre, har alltid argumentert for å hente dette hjem igjen.

Vel, det er lettere sagt enn gjort. Backsourcing – å hente hjem igjen – kan være minst like komplisert som outsourcing.

Forskning som er gjennomført av professorene Jan Terje Karlsen (BI) og Hans Solli-Sæther (NTNU) viser at det slett ikke er noen selvfølge at outsourcing gir reduserte kostnader og mer effektiv drift. Ofte viser erfaringene det motsatte. Mange bedrifter ønsker å outsource hele eller deler av produksjonen i håp om å oppnå lavere kostnader, bedre lønnsomhet gjennom bruk av billigere arbeidskraft og kompetanse og også fordi de ønsker tilgang til nye markeder. Mange har flyttet støttefunksjoner eller deler av produksjonen til lavkostland i Asia og Øst-Europa. Ifølge en annen undersøkelse fra Handelshøyskolen BI har så mange som over halvparten av de største bedriftene i Norge flyttet ut én eller flere støttetjenester.

Reintegrering i bedriften

De to forskerne har undersøkt noen konkrete eksempler på bedrifter som først har outsourcet noen tjenester. Outsourcingen har av forskjellige grunner ikke gått så bra, lønnsomheten har ikke vært helt som forventet og bedriftene har derfor valgt å hente tjenestene hjem igjen.

Årsaken til at man ikke lykkes med outsourcing har ofte med manglende kompetanse å gjøre. Den utenlandske bedriften krever mer oppfølging enn en på forhånd hadde ventet, noe som driver kostnadene opp. Kvalitet har heller ikke alltid vært som forventet og i noen tilfeller har også transportkostnadene blitt større enn antatt. Samtidig har kulturforskjeller og ulik arbeidskultur spilt en viss rolle og språkbarrierene har også skapt problemer. De to forskerne konkluderer med at outsourcing innebærer stor usikkerhet og betydelig økonomisk risiko.

Vanskelig å hente hjem igjen også

Samtidig viser forskningen at det heller ikke er veldig enkelt å hente produksjon eller støttefunksjoner hjem igjen. Såklat «backsourcing» har nemlig også vist seg å være svært krevende og tar både tid og ressurser. Professor Hans Solli-Sæther viser til at en bedrift gjennom outsourcing har bygd ned en del av bedriften i form av de aktuelle støttetjenestene, og dette må nå bygges opp igjen og reintegreres i bedriften. De aktuelle støttefunksjonene har blitt utført utenfor bedriften og det betyr at den aktuelle kompetansen kanskje ikke lenger finnes i bedriften. I den tiden tjenestene har vært outsourcet har heller ikke tiden stått stille, påpeker han.

– I mellomtiden har jo verden også utviklet seg og det betyr at bedriften uansett kan ha mistet denne kompetansen, sier Solli-Sæther .

Backsourcing handler nemlig ikke om å rykke tilbake til start, men snarere om å ta steget til noe som er forandret og forbedret.

Dermed har bedriften fått et behov for å bygge denne delen av virksomheten opp igjen.

– Det er dette gapet som gjør at det blir så krevende, forklarer NTNU-professoren. Dette betyr at bedriften kanskje må gå i gang med å rekruttere nye folk med den riktige kompetansen og bygge opp en ny avdeling av virksomheten.

Ny struktur av kontroll og ledelse

I tillegg må man bygge opp en struktur for kontroll og ledelse av denne delen av virksomheten. En lederstruktur må etableres og noen må ta ansvar for styring og kontroll av avdelingen.

Solli-Sæther påpeker at alt dette har med kompetanse å gjøre og at det er et kostnadsspørsmål.

– Man skal jo konkurrere på pris og da må en bygge opp et effektivt system og gode rutiner når man tar tjenesten tilbake igjen, sier han.

Når man har outsourcet en tjeneste og velger å avslutte forholdet og kanskje bryte en kontrakt med en utenlandsk leverandør, risikerer man også at det oppstår en konfliktsituasjon. Begge parter har naturlig nok hatt et ønske om å lykkes med outsourcingen og når det ikke har skjedd, kan det lett oppstå skuffelse og frustrasjon på leverandørsiden om man forsøker å hente tjenesten tilbake igjen.

– Det er en ekstra utfordring fordi det lett kan bli en konfliktsituasjon, understreker Hans Solli-Sæther.

Vellykket, men krevende

En av bedriftene som de undersøkte var et skipsverft som hadde outsourcet produksjonen av skipsskrog til en utenlandsk bedrift. De valgte etter en tid å ta produksjonen tilbake igjen. Gjennom investering i moderne sveiseroboter og nye produksjonslinjer kunne bedriften gjennomføre backsourcing. Skipsverftet produserer nå på eget verft, de mest komplekse moduler, mens enklere moduler fortsatt blir bygget hos partnere både nasjonalt og i lavkostland.

Alternativt kan bedriften velge å hente støttetjenesten eller produksjonen tilbake, men overlate den til en norsk leverandør. Dette er ifølge de to forskerne en annen variant av backsourcing.

NTNU-professoren forteller at de bedriftene som de undersøkte, som valgte å gjennomføre outsourcing med etterfølgende backsourcing, har klart seg bra gjennom prosessene, men han understreker at det har tatt tid og det har vært krevende.

– Det er dette som er budskapet: Backsourcing er en krevende prosess. Sett av tid, sett av ressurser, det er like krevende som å flagge ut, sier han.

Skiller industriproduksjon og tjenester

Direktør Knut Sunde i Bransje og industripolitisk avdeling i Norsk Industri, forteller at det å sette ut hele eller deler av produksjonen har vært en vedvarende trend over lengre tid og er det fortsatt. Samtidig ser han stadig flere eksempler på at bedriftene velger å hente produksjonen hjem igjen. Han understreker likevel at det er en viktig forskjell på bortsetting av tjenester og bortsetting av produksjon og mener det er viktig å ikke blande dette sammen.

– Det vi uttaler oss om er hjemhenting av industriproduksjon og dette synes ikke vi er spesielt krevende, sier Sunde.

Hjemhenting av tjenester som har vært satt bort er noe annet. Det tror han nok kan oppleves som både krevende og utfordrende. Samtidig er Sunde tydelig på at hjemhenting ikke kan utføres på samme måten som utsetting.

Forklaringen på at trenden til en viss grad har snudd og at bedriftene har begynt å hente produksjon hjem igjen har ifølge Knut Sunde å gjøre med muligheten til automatisering.

Han kjenner mange eksempler på bedrifter som har gjort akkurat det, og tror mange bedrifter ser det som en fordel å kunne ha produksjonen i nærheten både til seg selv og kundene. I tillegg slipper man problemer som er knyttet til forskjellig språk, kultur og også kvalitet.

Involverer ikke sjefen

Sunde mener erfaring viser at norske arbeidere er bedre egnet til å håndtere automatisert produksjon enn utenlandske arbeidere. Det tror han har både med kompetanse og kultur å gjøre.

– Det er jo en fordel at de som skal passe på robotene kan betjene dem, sier han.

Han mener dessuten at norske arbeidere har en litt annen kultur for å håndtere problemer raskt. Utlendingene har en tendens til å sette seg ned og vente på sjefen fordi de er redde for å gjøre feil, mens norske arbeidere tar en telefon til leverandøren og ordner opp selv, uten å involvere sjefen før etterpå.

– Vi har tillit til hverandre, lite hierarki og flat struktur, Det er forsiden av medaljen, sier Sunde.

Dette kjenner han mange eksempler på og han har også opplevd at utlendinger har blitt litt imponert over at arbeiderne ordner opp selv, uten å involvere sjefen.

– Automatisering åpner mange nye muligheter, fastslår Knut Sunde i Norsk industri. Også muligheten til å hente hjem igjen tidligere bortsatt produksjon. Automatisering har gjort det mer relevant å produsere hjemme uten at det av den grunn blir uforholdsmessig dyrt.