Kostnaden ved det «moderne» arbeidslivet

Dårlige arbeidsforhold hos Amazon, en medarbeiders beskrivelse av et programvareselskap som et sted der ansatte ble behandlet som om de var som ting som kunne «brukes opp og kastes». Selskaper som tilbyr snacks, spill og futuristiske talemåter for å få medarbeidere til å la være å tenke på de lange arbeidsdagene og den økonomiske usikkerheten de må forholde seg til. Slik starter Jeffrey Pfeffer sin beskrivelse av det «moderne» arbeidslivet i et innlegg hos Fortune. Professoren mener det er et åpent spørsmål hvorvidt dette arbeidslivet kan fungere, og hvor lenge det eventuelt kan fungere.

Pfeffer er en frittalende professor som er velkjent i ledelsesfagmiljøene internasjonalt, og reiser mye rundt og holder foredrag (i fjor sommer var han i Norge). Han har snakket og skrevet befriende ærlig om makt og hvordan man egentlig skaffer seg makt på jobben. I sin siste bok «Leadership BS» hamrer han løs på ledelsesindustrien, og det han omtaler som tro, håp og halvsannheter innenfor ledelse.

Les mer: Stanford-professor langer ut mot ledelsesindustrien

Nå har Pfeffer kastet sitt kritiske blikk på det «moderne» arbeidslivet, et arbeidsliv der flere arbeidsgivere foretrekker å leie inn arbeidstagere fremfor å ha dem ansatt. Han viser økonomene Lawrence Katz og Alan Krueger, som konkluderer med at andelen av den amerikanske arbeidsstyrken som nå jobber i «alternative» arbeidsforhold har økt med rundt 50 prosent fra 2005 til 2015.

Behovet for å tilhøre en gruppe

Pfeffer fastslår at mange av innretningene i det nye arbeidslivet slettes ikke er nye. De er eldgamle; fra 1800-tallet. Han mener også at vi i dag ser en videreutvikling av noe som startet for noen tiår siden, en utvikling som gikk i retning av at arbeidsgiveren ikke skyldte medarbeiderne noe som helst bortsett fra avtalt lønn og en mulighet til å skaffe seg arbeidserfaring.

Når folk blir overlatt til seg selv til å navigere rundt i et midlertidighetens arbeidsmarked forstyrrer det dessuten en gammel og viktig grunn til å jobbe, minner Pfeffer om: Muligheten til å være en del av en gruppe.

Kostnaden ved det «moderne» arbeidslivet

Arbeidslivet i Norge og USA er nok ikke direkte sammenlignbart, men Pfeffer trekker opp et dilemma som er like aktuelt her hjemme: Hvis arbeidsgiveren gir sine ansatte bedre vilkår enn det konkurrentene gjør, så pådrar han seg kostnader som konkurrentene ikke har. Samtidig er imidlertid menneskers behov for trygghet og sosial omgang med andre et primærbehov som eksisterer på tvers av konkurranse, regler, fagforeninger og arbeidsløshetstall. Dette bruddet - mellom de menneskelige behovene og innretninger i det «nye» arbeidslivet som skal fylle disse behovene - er en av kostnadene ved midlertidige arbeidslivsarrangementer.

Pfeffer mener at dette også er en av årsakene til at det er så mye sinne å se i tilknytning til valg av politikere rundt omkring i den industrialiserte delen av verden.