– Kognitiv teknologi vil være den store jobbskaperen i fremtiden

Hos IBM tror de ikke på at roboter vil stikke av med jobbene. 

 

Administrerende direktør i IBM Norge, Arne Norheim, tror tvert i mot at avansert dataanlyse og maskinell språkforståelse a la fremtidens roboter, eller kognitiv teknologi som det heter der i gården, vil være den store jobbskaperen i fremtiden.

 

Skjønt skråsikker er han ikke.

 

– Det er mitt håp, uttalte han under IBMs Business Connect for 2016 på Fornebu tirsdag, der Norheim presenterte hva IBMs supercomputer Watson nå er i stand til, fem år etter å ha stoppet menneskets dominans i spørrespillet Jeopardy.

 

Mye har skjedd siden den gang. IBM har blant annet investert tungt i et nytt senter i München der 1000 forskere og utviklere skal jobbe med å finne ut hvordan Watson kan kombineres med myriaden av dingser som det er ventet skal kobles seg på nettet i tiden fremover: 30 milliarder innen 2020 er det siste anslaget på tilkoblede dingser, eller IOTer (Internet of Things) som ser ut til å bli det foretrukne begrepet i bransjen. 

 

IBM har også kjøpt amerikanske The Weather Company tidligere i år, noe som fikk enkelte analytikere til å klø seg i hodet. 

 

Men Norheim forklarer fra scenen: 

 

– Faktum er at Weather Company er kanskje den største plattformen for IOT i verden. Få andre samler inn like mye data i hele verden - og knapt noe forretningsområde er upåvirket av været.

 

Tanken er at man ved å kombinere tusenvis av sensorer med tankekraften til Watson, skal kunne predikere været og dermed ta bedre avgjørelser. 

 

Norheim ser for seg en verden der iskremselgere ikke lenger trenger å gjette på om det blir en god dag å selge iskrem før de stiller seg opp på et gatehjørne - Watson skal allerede ha varslet dem om det i god tid.

 

Det er ikke sikkert det er verdens iskremkiosker som vil ha mest å tjene på kognitiv teknologi, men å kunne forutsi været bedre enn andre er allerede en lukrativ business. Det britiske hedgefondet Cumulus har knust børsen med en avkastning på 970 prosent siden oppstarten for ti år siden kun ved å lage bedre værmeldinger enn andre - og så plassere pengene sin deretter.

 

Men IBM har enda større planer for Watson. Tidlig neste år skal han sitte i 2 millioner biler fra General Motors. Der skal han lære førerens vaner og bidra til en ny type bil-tjeneste der bedrifter langs veien kan komme med målrettede tilbud til forbipasserende. Det skal også bli mulig å betale for drivstoff uten å måtte gå ut av bilen.

 

For nå skal Watson selges. Det er etterlates det ingen tvil om på IBMs arrangement på Fornebu. Norheim er opptatt av å vise frem hvordan teknologien allerede er moden nok til at toppledere bør vurdere hvordan de kan ta den i bruk i sin virksomhet.

 

Han viser til det australske oljeselskapet Woodside Petroleum som har brukt Watson til å få svar på krevende tekniske utfordringer som pessimistiske ingeniører mente man aldri ville få svar på. 

 

I gassproduksjon kan det av og til oppstå situasjoner der syrlig gass flommer opp i brønnen - ikke ulikt det som skjer når man åpner en ristet brusboks. Hver gang det skjer, må produksjonen stoppes, og det kan være svært kostbart. Dersom man kunne forutsi slike situasjoner, kunne man spare store summer. 

 

Watson ble matet med selskapets rapporter samlet opp gjennom 20 år og koblet til en rekke sensorer. Deretter fikk han stå å gruble en stund. Etter seks måneder kom svaret. Det var faktisk mulig å forutsi når disse utbruddene kom til å skje, og det gjorde det enklere å inngå produksjonsstans. Woodside utvider nå programmet til flere avdelinger, inkludert sikkerhet, HR, juss og leteaktivitet.

 

– Potensialet for kognitiv er større enn vi trodde, og det kommer raskere enn vi trodde, sier Norheim.

 

Og vi andre får svar på hvor mange jobber robotene tar, raskere enn vi trodde.  

 

Brad Rutter, 38-åringen som aldri er blitt slått av andre enn Watson i Jeopardy lever for tiden i Los Angeles mens han forsøker å slå gjennom som skuespiller.