Juristene svarer: «Treårsregelen», fortrinnsrett og blokade ved Drammen havn

Spørsmål: Vi har en vikar ansatt hos oss, som snart har vært her i tre år. Vi har oppdaget at arbeidsmiljøloven har blitt endret, slik at vikarer har rett til fast ansettelse etter tre år – ikke fire år som tidligere. Vi har ikke mulighet for å gi ham fast ansettelse, men innen avtaleperioden går ut vil han ha vært her i mer enn tre år. Spørsmålet er derfor om den nye regelen om tre år gjelder for oss?

 

 

Svar: Nei, den nye regelen omfatter ikke dette vikariatet. Det følger av endringsloven at den nye «treårsregelen» bare får virkning for arbeidsavtaler som er inngått etter at lovendringen trådte i kraft 1. juli 2015. Dette betyr at vikariater inngått før dette tidspunktet følger «fireårsregelen», som var gjeldende da avtalen ble inngått. Etter denne regelen anses en midlertidig ansatt som fast ansatt når vedkommende har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år. Da inntrer de vanlige vilkårene for oppsigelse og avskjed. Bakgrunnen for å la fireårsregelen gjelde i tilfeller som deres, er at det ikke skal knyttes nye uforutsette virkninger til arbeidsforhold som allerede var inngått da loven ble endret.

 

Spørsmål: Jeg er ansatt i et aksjeselskap som er eid av et større konsern. Nylig ble aktiviteten i selskapet drastisk redusert. Jeg var en av de ansatte som ble sagt opp. Samtidig er man i ferd med å ansette en del mennesker i flere av de andre selskapene i konsernet. Kan jeg kreve ansettelse etter fortrinnsrett i disse selskapene?

 

 

Svar: Ikke uten videre. Når man sies opp på grunn av bedriftens forhold (dvs. driftsinnskrenkning eller rasjonalisering), vil man ha fortrinnsrett til alle ledige stillinger i selskapet i ett år etter utløpet av oppsigelsestiden. Det gjelder imidlertid bare i det selskap som er arbeidsgiveren, dvs. normalt aksjeselskapet som står som arbeidsgiver i ansettelsesavtalen. Enkelte konsern har imidlertid selvpålagte regler som gir slike rettigheter, og det må jo sies å være en god personalpolitikk å ha slike regler.

Men arbeidsmiljøloven har ikke slike regler. Det var forslag om det i en offentlig utredning som ble gjort for 20 år siden, men de forslagene ble det ikke noe av.

Spørsmål: Jeg registrerer av avisene at den varsle blokaden av Drammen havn vurderes av EFTA-domstolen å være strid med EØS-avtalen. Hva er egentlig en blokade og hvilke rettsregler regulerer dette?

 

 

Svar: I norsk rett har vi en egen lov om boikott fra 1947.  En boikott er en oppfordring om å nekte ha forretningsmessig eller økonomisk samkvem med andre. Av og til brukes ordet blokade for å beskrive dette også. I utgangspunktet er dette som aksjonsform rettslig tillatt. Men det er i loven fastsatt noen begrensinger. For det første må ikke blokaden eller boikotten anvende seg av rettsstridige virkemidler eller ha et rettstridig formål. En fysisk blokkering - f.eks. en vegg av mennesker som hindrer lovlig ferdsel vil være en slik rettstridig handling. For det annet skal blokaden varsles. For det tredje skal ikke aksjonsformen ha uproporsjonalt omfang. I Holships-konflikten ved Drammen havn vil etter EFTA-domstolens avgjørelse, kunne bety at den monopol- og fortrinnsrettavtale losse- og lastearbeiderne har hatt til losse- og lastearbeidet ved havnen, blir ansett rettstridig. Det er dette Norges Høyesterett skal ta standpunkt til senere i år. Det er Høyesterett som for øvrig har reist spørsmålet om disse tariffspørsmålene i forhold til EØS-avtalen. Avgjørelsen fra EFTA-domstolen er derfor en såkalt rådgivende uttalelse.