Hva spiser vi i 2030?
Med en voksende verdensbefolkning, opplever vi også en økende global middelklasse. Dette vil være selve motoren for en økende global etterspørsel.
Historisk sett har økende velstand ført til et endret forbrukermønster, spesielt med mer kjøtt og andre ressurskrevende matvarer som ost og egg.
Vil disse historiske trendene spille en like stor rolle i fremtiden?
Professor i populasjonsøkologi, Tim Benton, ved University of Leeds, prøver å besvare spørsmålet i en artikkel på World Economic Forum.
Usunt kosthold
På verdensbasis har flere mennesker et dårlig kosthold sammenliknet med de som har en «sunn vekt».
Samtidig er den historiske «sultkatastrofen» på en sakte tilbakegang. Underernæringer forbindes i større grad med overdreven vekt og fedme og skaper en ny utfordring for matvaresystemer.
Dette skaper en ny politisk interesse for «helsemat» som har potensiale til å bidra med å forme dietter og dermed nye matsystemer.
Kjøttreduksjon
Alle land som har signert Parisavtalen forplikter seg til å holde seg til togradersmålet.
Dagens matsystemer som består dyrking av mat og fôr, transport av mat, matlaging og kasting av mat utgjør en tredjedel av klimagassutslippet.
Denne prosessen kan alene utgjøre hele Parisavtalens karbonbudsjett.
Som mange har nemt før, er den mest effektive måten å få ned karbonutslippene, å redusere mengden av drivhusdrevet mat vi produserer, spesielt kjøtt.
Skiftende etterspørsel
Professor Benton tror etterspørselen i 2030 vil være skiftende og at flere mennesker vil ønske å spise et sunt kosthold, mindre intensiv og sløse bort mindre av ressursene.
Den økende fremveksten av trender som lokalprodusert mat, organisk og «real food» er klare tegn på dette – i vertfall for de rike og dedikerte.
– Våre dietter vil være mer basert på grønnsaker og frukt, korn, vegetarmat, soyaprodukter, insekter eller kunstig kjøtt. Vi vil spise mindre stekt og sukkerholdige ting, skriver Benton.
Han tror fremdeles vi vil spise kjøtt, men kanskje nyte det som en godbit i blant.
Dyrere å spise sunt
Adam Drewnowski har vist at for verdens fattigste og andre, er kostnadene mye større for en næringsrik diett sammenliknet med en kaloririk en.
Det er derfor sannsynlig at avlinger som gir mais, hvete, sokker og olje, vil fortsette å støtte opp under dagens globale matvaresystem.
– Men maten vil bli behandlet på en måte som er bedre for helsen bår. Dette kan omfatte befestning, der næringsstoffene er konstruert i, enten i biologien eller i produksjonen av mat. Det vil komme en betydelig omformulering av gjeldene mat med færre kalorier og mer næringsstoffer. Ultra-behandlet mat trenger ikke være sunt.