Hva gjør du når du får kritikk fra sjefen?

Den naturlige, intuitive reaksjonen på negativ kritikk, er å gå i forsvar. Å stupe inn i en forsvarstale for seg selv.

– Vi mennesker har en sterk motivasjon til selvbeskyttelse og selvhevdelse. Hvis vi føler oss krenket, har vi en tendens til å gå rett i forsvar. Det gjelder i alle situasjoner, om det er i ekteskapet eller på jobben, sier organisasjonspsykolog Morten Eikeland, fagansvarlig for lederutviklingsprogrammet Samspill og ledelse hos AFF.Han viser til at negative tilbakemeldinger sjelden virker etter hensikten, og forklarer det med at kritikken har en tendens til å gjøre mottagerne destruktive og usikre.

– Folk begynner å tvile, og kan også bli usikre på relasjonen til sjefen. Hvor destruktiv du blir, vil imidlertid avhenge av hva slags relasjon du har til sjefen i utgangspunktet. Hvis du vet at sjefen er en som vil deg vel, har du ikke et like stort behov for å forsvare deg. Kanskje klarer du til og med å resonnere, komme deg over den emosjonelle bølgen og tenke over hva dette egentlig handler om.

Du kan si at du ble overrasket og at du ­kjenner at du nå får lyst til å forsvare deg og argumentere, men at du først vil høre litt mer

Si det høyt

Guro Øiestad, førstelektor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og forfatter av boken «Kritikk», sier det er forståelig at man reagerer på overraskende kritikk.

– I en lederposisjon er det nok likevel en viktig oppgave å forsøke å lytte. Forsøk å forstå om du kan ha noe å lære. Bruk muligheten til å lytte. Om du opplever at du ikke har noe å lære av  kritikken, så kan det likevel være lurt å la den som gir kritikk få anledning til å formulere seg. Du er ikke forpliktet til å være enig i kritiske innspill, men det er nesten alltid lurt å se om det er noe å lære, sier Øiestad, som anbefaler å sette ord på de følelsene som dukker opp.

– Du kan si at du ble overrasket og at du  kjenner at du nå får lyst til å forsvare deg og argumentere, men at du først vil høre litt mer. Du kan også si at du trenger litt hjelp til å forstå, sier Øiestad, som viser til at det å sette ord på noe man føler sterkt er beroligende i seg selv.

– Det kan hjelpe deg til å motstå  forsvarsimpulsen. Å si det høyt, hjelper deg med å tåle de følelsene du har.Modig taktikk

Organisasjonspsykolog Eikeland er enig med Øiestad: Fortell hvordan du har det når du kjenner at du blir varm i trøya og er i ferd med å gå i forsvar.

– Men er det lurt av en mellomleder å være så ærlig overfor sjefen?

– Ja, som regel. Du viser at du klarer å se deg selv innenfra og at du er modig nok til å sette ord på følelser. Hvis du skal skjule de følelsene du har og i tillegg skal konsentrere deg om de oppgavene kritikken medfører, blir det for mye for hjernen. Å sette ord på følelsene gjør det lettere å tåle følelsene, det gjør deg roligere og du klarer i større grad å konsentrere deg om det som blir sagt med større nysgjerrighet. Å ha negative følelser er ikke negativt i seg selv, de kan tvert imot få deg til å prestere, men skal det skje, må du klare å håndtere følelsene og angsten. Du må tåle følelsene.

Eikeland registrerer at ledere har en tendens til å gi generelle, negative tilbakemeldinger uten å legge opp til oppfølgingsmøter. Dét er lite fruktbart og hvis du opplever dette, kan det være en god løsning å selv be om et møte til. Slik at dere kan snakke etter at du har fått fordøyd det hele.

Forsøk også stille spørsmål for å få sjefen til å utdype kritikken. Be ham eller henne om å være mer konkret og oppgavespesifikk. Det er først da tilbakemeldinger kan bli nyttige.

Reagerer på fare

Hjernen reagerer raskere og kraftigere ved negative stimuli enn ved positive, forklarer Øiestad. Sett i et evolusjonsperspektiv er nok dette lurt. Vi reagerer kjapt på det som oppleves faretruende. Siden vi er så opptatt av å bli godt likt i flokken vår, vil imidlertid kritikk oppleves som farefullt, og vi har en tendens til å oppføre oss deretter; vi fyrer oss opp.

Å gå i forsvar og skyte tilbake på negativ kritikk umiddelbart, er sjelden lurt, men det betyr ikke at man skal finne seg i alt heller, påpeker psykologen. Hvis noen skjeller deg ut, er det på sin plass å si stopp.

– Du kan si at du er interessert i å høre på hva den andre har å si, men at du ikke finner deg i å bli kjeftet huden full. Du kan foreslå at dere kan snakke senere, etter en timeout, eller be den andre om å formulere seg roligere. Det finnes grenser for hva man skal være nødt til å lytte til.