Homostrid truer

Homostriden i KrF begynte ikke med at partileder Knut Arild Hareide deltok i årets Pride-marsj. Før det hadde programkomiteen lagt fram et utkast til nytt program, der formuleringen «sikre ekteskapet mellom mann og kvinne i lovverket» var erstattet med en påpekning av at ekteskapet mellom mann og kvinne er «den mest stabile rammen rundt barns oppvekst». Samtidig heter det at en ville «anerkjenne at mennesker inngår andre samliv enn ekteskapet». Fylkeslagene i Vest- Agder og Østfold var raskt ute med å advare mot å gi opp motstanden mot dagens kjønnsnøytrale ekteskapslov, skriver Vårt Land i dag.

Det er ikke noe nytt at det er delte meninger i KrF om hvordan en skal stille seg til homofiles rettigheter. Men de har klart å formulere seg fram til brukbar enighet, seinest i programmet som ble vedtatt i 2013. Det kan det være man klarer denne gangen også, men noen ser ut til å ville sette saken på spissen. Det kan ende med en kampvotering på landsmøtet neste år.

Hareide på Pride

Knut Arild Hareides deltagelse i årets Pride-markering fikk stor oppmerksomhet i mediene. Han forsøkte så godt han kunne ikke å gjøre sin deltagelse til noe mer enn en støtte til de homofile i forlengelse av det brutale massemordet på et utested i Orlando. Men han sa samtidig til VG at programutkastet som var lagt fram ville bety at KrF ikke kom til å foreslå å reversere den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

Det er mange i KrF som mener katta er sluppet ut av sekken med Hareides Pride-opptreden og utkastet til nytt partiprogram. De hevder realiteten er at KrF er i ferd med å legge den kjønnsnøytrale ekteskapstenkningen til grunn for sin politikk.

I noen tusen år har ekteskapet vært definert som en ordning mellom mann og kvinne. I snart 10 år har vi hatt en lov der kjønn ikke definerer et ekteskap. Et flertall i Den norske kirke har godtatt at ekteskapet ikke handler om kjønn, kun om to mennesker som vil forplikte seg til å leve sammen. I de andre kirkesamfunnene er det delte meninger, men her holder de fast på at det kun er en mann og en kvinne som kan inngå et ekteskap.

En del velgere og tillitsvalgte i KrF er overbevist om at samfunnet er på gale veier når ekteskapet ikke lenger forbeholdes en mann og en kvinne. De opplever at de ikke lenger kan høre til et parti som svikter på dette området. Derfor har i underkant av 100 meldt seg ut i protest mot Hareides Pride-opptreden.

For andre i KrF er det fullstendig håpløst å bruke tid og krefter på at samfunnet skal oppgi loven om kjønnsnøytrale ekteskap. Det toget har gått. De understreker at politikk må handle om hva en kan få til, hva det er et poeng å kjempe for, ikke markering av en tenkning samfunnet har forlatt. Noen mener det er helt avgjørende at KrF legger bort den gamle «homomotstanden» for at partiet skal kunne vinne nye velgergrupper.

Kjønnsnøytral

Det er flere saker som er knyttet til den kjønnsnøytrale ekteskapstenkningen. Det mest nærliggende er homofiles rett til å adoptere barn. Noen vil heller ha barn ved surrogati som er forbudt her i landet, men det er lov å kjøpe tjenestene i andre land.

Det finnes en del psykologer og sosiologer som er bekymret for hvilken betydning det kan ha for menneskers opplevelse av identitet og tilhørighet at samfunnet oppgir å regulere samlivet ut fra kjønnskriterier. Tidligere hevdet fagfolk at det er viktig for barn og ha nær kontakt både med en far og en mor. De vil ikke være med på at den tradisjonelle kjernefamilien skal nedgraderes med hensyn til oppmerksomhet om støtte fra politikernes side. Spørsmål om kjønn vil nok dukke opp på ulike arenaer i samfunnet i årene framover. For familiepartiet KrF møter de nye utfordringer i møte med samfunnets raske tilpasning til den kjønnsnøytrale tenkningen. 

På flere meningsmålinger er KrF nede på fire prosent. Partiledelsen må lete etter kompromisser for å unngå en hard strid om kjønnsnøytrale ekteskap. Det vil kunne føre til lavere oppslutning. KrF har ikke mye å gå på. Like vanskelig kan det bli å samle partiet om å gå til venstre, til Jonas Gahr Støre, eller holde seg til høyresiden med Erna Solberg i front.