Helse: Livsviktige prioriteringer

(ARENDAL): Gode helsetjenester trenger gode prioriteringer og vi kan ikke la være å velge, sier Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helse-og omsorgsdepartementet og en av innlederne på seminaret «Fremtidens kreftbehandling – hvordan sikre kreftpasienter den beste behandlingen i fremtiden.»

Seminaret er i regi av Oslo Cancer Cluster, Legemiddelindustrien (LMI), Kreftforeningen og tre farmasøytiske selskap og inngår som en del av Arendalsukas offisielle program. Både politikere og representanter for legeindustrien og helsesektoren deltok på et fullstappet arrangement onsdag – det er ikke tvil om at dette er et tema som engasjerer mange.

Helse og omsorgsdepartementet la rett før sommeren frem Stortingsmelding 34, «Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering».  I meldingen fremmer regjeringen forslag til prinsipper for prioritering som vil bidra til rettferdig tilgang til helsetjenester og gi legitimitet til vanskelige beslutninger helsepersonell tar hver dag. Et viktig perspektiv i meldingen er å beskrive forholdet mellom verdigrunnlaget i helsetjenesten, prinsipper og virkemidler for prioritering. I meldingen foreslår regjeringen tre prioriteringskriterier; nytte, ressurs og alvorlighet, heter det fra Helse og omsorgsdepartementet.

Prioriterer allerede

Erlandsen minner samtidig om at regjeringen allerede prioriterer et bedre helsetilbud innen området rus og psykisk helse, noe som blant annet har ført til økte bevilgninger på dette feltet.

– Det er fordi vi vet at pasienter i disse gruppene lever i snitt 20 år kortere enn andre i befolkningen, påpeker statssekretæren.

Når sentrale prioriteringer for blant annet kreftbehandling nå skal fastsettes skal følgende tre kriterier benyttes: nytte, ressurs og alvorlighet. Hovedformålet er at pasienter skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger fra det offentlige når noen opplever å bli alvorlig syke.

Allerede nå er det klart at antall krefttilfeller i landet kommer til å øke frem mot 2025 blant annet fordi vi lever lenger, men også fordi det kommer effektive medisiner som øker overlevelsesraten for mange kreftformer. Det som allerede er klart er at alder ikke lenger skal være et selvstendig prioriteringskriterium.

Selv om prioriteringsmeldingen stort sett hilses velkommen i helsekretser, påpeker Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen i likhet med flere andre at en svakhet med denne Stortingsmeldingen er at den kun dreier seg om spesialisthelsetjenesten, og at kommunesektoren ikke er tatt med.

– Jeg er usikker på om de samme kriteriene skal gjelde for den kommunale og private sektoren, og hvordan forskning og innovasjon skal bygges opp. Kriteriene må gjenspeiles på alle områder, sier Ryel. Ifølge statssekretær Anne Grethe Erlandsen ønsker regjeringen å utrede nærmere spørsmålet om prioriteringer for kommunal sektor.

Økte kostnader

De økte kostnadene for nye tilgjengelige medisiner er uansett en sentral problemstilling. Hittil har myndighetene hatt en restriktiv holdning til nye kreftmedikamenter i et forsøk på å holde kostnadene nede, men de av oss som har god økonomi eller private helseforsikringer kan allerede få den nyeste kreftbehandlingen hos private klinikker her i landet. Nå frykter både bransjen selv og politikere at vi kan være på vei mot et todelt helsevesen der størrelsen på lommeboken avgjør hvilken behandling du får. Og det kommer stadig nye medisiner. Ifølge LMI er over 7000 nye medisiner under utvikling.

Foreløpig vet vi fortsatt for lite om hvorfor noen pasienter har god effekt av nye behandlinger, mens andre ikke har det og nå tar flere aktører til ordet for at Norge må bidra til mer innovasjon og forskning på dette feltet i tillegg til at det gjøres noen klare prioriteringer.

– Jeg tror ikke det politiske systemet har tatt innover seg utviklingen i helsemarkedet, fastslår Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI. Bekkemellem har selv bakgrunn som statsråd i to Arbeiderparti-regjeringer og kjenner det politiske systemet godt. Hun tar blant annet til ordet for at statsbudsjettet kan bevilge midler for flere år om gangen og ikke bare for et år slik det er nå. Da blir det lettere å sette i gang større satsninger. Hun mener det per i dag ikke er gode nok helseanalytiske analyser til grunn for prioriteringene som gjøres politisk. Med mer innovasjon og forskning er det også mulig å bygge opp en stor norsk helseindustri slik at helsenæringen både kan hjelpe mennesker og skape arbeidsplasser.

Prioriteringsmeldingen skal etter planen behandles i Stortinget denne høsten, og selv om ingen av partiene på Stortinget ser ut til å være mot at det fattes noen hovedprioriteringer innen medisinsk behandling ser det ut til å være noe mer uenighet om hvordan fremtidig forskning og utvikling skal organiseres. Venstre og Fremskrittspartiet vil ha et eget fond øremerket innovative legemidler. Den ideen avvises av Torgeir Michaelsen, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

– Jeg syns ikke vi trenger et nytt fond, men vi burde sette i gang et stort program rettet mot persontilpasset medisiner, sier han. Samtidig mener Michaelsen at vi bør spisse innsatsen og samarbeide mer med utlandet.

– Norge bør finne et stort politisk prosjekt der vi kan bli verdensledende. Vi har allerede tilgang til helsedata for hele befolkningen så jeg syns vi skal lage klynger å be Norge komme til oss sier Torgeir Michaelsen.

Men først må det bare gjøres noen prioriteringer.