KrF-leder Knut Arild Hareide.

Foto

NTB scanpix

Over og ut for regjeringen?

KrF bryter budsjettforhandlingene

Publisert: 30. november 2016 kl 11.32
Oppdatert: 30. november 2016 kl 14.13

Hareide la skylden på ultimatumet rundt den såkalte bilpakken for at partiet, i likhet med Venstre, nå bryter forhandlingene, og han ba regjeringen om å tenke seg om en gang til.

– Vi har vært konstruktive og prøvd å finne løsninger utenom bilpakken. Det har vist seg å være for vanskelig, sa Hareide.

    Tirsdag ble det klart at Venstres stortingsgruppe besluttet å bryte forhandlingene med Høyre og Frp om statsbudsjettet for 2017.

    Hareide sa at dersom regjeringen kommer tilbake med løsninger som de vet vil føre til en enighet vil det være avgjørende – og understreket at regjeringen vet hva det innebærer, og sikter til ultimatumet Frp har framsatt på bilpakken.

     

    – Her er vi ved kjernen av problemet. Regjeringen har valgt å stille ultimatum på et tema som vi har forhandlet om i nesten ett år. Så velger regjeringen å legge fram et forslag som er litt dårligere enn den siste skissen som ble lagt fram i fjor. Jeg mener en mindretallsregjering ikke kan stille et slikt ultimatum, uttalte Hareide.

    – Glad for at KrF brøt

    Venstre-leder Trine Skei Grande er glad for KrF sitt budsjettbrudd og regner med at det vil komme nytt initiativ fra regjeringspartiene etter at også KrF brøt budsjettforhandlingene.

    – I Venstre er vi glade for at KrF endte på samme konklusjon. Jeg er ikke forundret over det. Vi har holdt sammen i disse forhandlingene, sier Skei Grande til NTB.

    Etter et mer enn tre timer langt gruppemøte, besluttet KrF at også de vil bryte budsjettforhandlingene med regjeringspartiene. Men partileder Knut Arild Hareide gjorde det klart at deres dør er åpen, om regjeringen skulle ønske å ta opp kontakten igjen.

    Skei Grande sier at også Venstre kan være villig til å komme tilbake. Hun sier hun følger spent hva statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen vil si når de skal kommentere utviklingen onsdag ettermiddag.

    – Jeg regner med at det vil komme nytt initiativ fra regjeringen, sier hun.

    Venter nytt utspill

    Skei Grande sier at også Venstre kan være villig til å komme tilbake. Hun sier hun følger spent hva statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen vil si når de skal kommentere utviklingen onsdag ettermiddag.

    – Jeg regner med at det vil komme nytt initiativ fra regjeringen nå som KrFs konklusjon ligger på bordet, sier hun.

    – Det er de som sitter i regjering og som skal ha flertall for et budsjett. Jeg forventer jo at det er noe de ønsker seg, sier hun.

    Venstre-lederen avviser at beslutningen om å bryte, handlet om å sette makt bak kravene i en forhandlingssituasjon.

    – Det var ærlig ment. Dette gjør vi jo ikke vanligvis, sier hun. Men om Venstre er beredt til å bidra til å felle regjeringen om den situasjonen skulle oppstå, vil hun ikke si noe om.

    – Så langt har vi ikke diskutert. Det var forslaget som lå på bordet vi ikke kunne gå for, sier hun.

    EUs energipolitikk:

    • EU-kommisjonen la onsdag fram «Vinterpakken», en omfattende samling med forslag til direktiver og forordninger for energipolitikken fram mot 2030.
    • Kommisjonen foreslår å øke EUs mål for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent og gjøre det bindende på EU-nivå.
    • Et nytt styringssystem skal sørge for at EU oppfyller målene. Hvert medlemsland må lage integrerte nasjonale planer for klima og energi som viser hvordan landet vil bidra til at målene nås.
    • EUs overordnede mål er å kutte utslippene av klimagasser med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Andelen av energiforbruket i EU som kommer fra fornybare kilder, skal økes til 27 prosent.

    Grønt skifte

    Hareide sier det ikke er tvil om at regjeringen har kommet både KrF og Venstre i møte, men at avstanden fremdeles er for stor på viktige saker for partiet.

    – Dette gjelder med tanke på barn, distrikt, det grønne skiftet og klima

    – Vi har vært konstruktive og prøvd å finne løsninger utenom bilpakken. Det har vist seg å være for vanskelig, sa Hareide.

    Han sier KrF for lengst har akseptert forslag til bensin- og dieselpriser som ligger på bordet, men at de ikke kan akseptere avgiftslettelsene som i sum premierer fossilbiler.

    – Det er i strid med et reelt grønt skifte og ikke bærekraftig på sikt. Vi vil også bruke mange millioner på det, som vi heller kunne brukt på skole, distrikt og omsorg, påpekte Hareide.

    – Sivs ansvar

    Han oppfordret regjeringen til å komme tilbake med nye skisser til løsning, og fastslo at KrFs dør står åpen.

    – Nå er utspillet opp til regjeringen. Det hviler et særlig stort ansvar på Frp-leder Siv Jensen. Jeg kan tenke meg hvordan Carl I. Hagen hadde opptrådt hvis det var Bondevik-regjeringen som hadde stilt et slikt ultimatum. Det ville vært et sirkus uten like, sa Hareide.

    Han roste samtidig statsminister Erna Solberg (H) for å ha spilt en konstruktiv rolle gjennom forhandlingene.

    – Men de to regjeringspartiene må koordinere seg, fastslo han.

    KrFs sjefforhandler Hans Olav Syversen fortalte at avgjørelsen er helt enstemmig.

    – Jeg har sjelden opplevd større enighet i partiet i behandlingen av viktige spørsmål, sa han. 

     

    Saken fortsetter under annonsen
    Regjeringens bilpakke
    søn 20.02.2022 23:47
    • Regjeringen la 30. september fram sitt forslag til et grønt skatteskifte i statsbudsjettet for 2017.
    • Den såkalte bilpakken, som er blitt en hard nøtt i budsjettforhandlingene mellom de fire borgerlige partiene, er en del av dette opplegget.
    • Pakken innebærer at bensinavgiften økes med 15 øre og dieselavgiften med 35 øre.
    • Årsavgiften reduseres med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere.
    • Det innføres en tilskuddsordning for å redusere bompengetakster utenfor de store byene. Regjeringen vil bruke 500 millioner kroner på dette formålet, noe som ifølge regjeringen vil gi en reduksjon på rundt 10 prosent i bompengesatsene på riks- og fylkesveiprosjekter.
    • Totalt gir de to punktene netto skatte- og avgiftsreduksjoner for bilister på i overkant av 900 millioner.

    (Kilder: Finansdepartementet) (©NTB)