Gutten som kappåt med trollet

SYNSPUNKT: Jeg er redd Oscar Amundsen kan likne litt på det, når han i Ukeavisen Ledelse nr. 46/2016 viser til en avgrenset, vitenskapelig definisjon av begrepet den norske modellen.

Slike definisjoner av samfunns-, organisasjons- og ledelsesfenomener er ofte for begrenset og sprekker i møte med virkeligheten.

Av og til er det nyttig å skjære hull i dem.  Det samme gjelder om man vil fange kompleks dynamikk inn i endegyldige systemmodeller, slik Bendik Rugås og Thorbjørn Jagland prøvde med Det norske Hus i 1996/97. Det gikk ikke så bra.

• Synspunkt av Oscar Amundsen: Den norske modellen​Debatt rundt grøten?

Det finnes mange flere definisjoner av den norske modellen enn de Amundsen nevner, og de er gjerne uklart avgrenset mot andre begreper, som f. eks, den nordiske modellen, for å nevne noe.

Ikke eksklusiv nok

Alt er ikke eksklusivt norsk. Mye av det som forsøkes puttet inn i begrepet har vi felles med andre land.

Dette gjelder enten vi snakker om en samfunnsmodell, velferdsmodell, forhandlingsmodell, samarbeidsmodell, ledelsesmodell eller andre varianter av alt det vi kaller den norske modellen.

Jeg synes fortsatt synd på både gamle Halle i Harald Hårdrådes vold, og på Asbjørnsens troll.

Likevel: Definisjoner og modeller kan gi nyttig støtte for tanke og debatt. Bare vi erkjenner deres begrensning og behovet for å ta i bruk alternative perspektiver.

Jeg har foreslått å se til verdier for å skjerpe begripelsen. Amundsen etterspør hvilke. Svaret finner vi bl.a. i vår historie.

Holder vi oss til norsk ledelse er det slående hvordan de som har lykkes med noe av varig betydning her i landet, har røtter snarere i svært gamle og slitesterke verdier, fremfor i populære ledelsesbegreper, teorier og modeller.

Mangler kulturell forankring

Det er også slående hvordan ledere som har mislykkes, ofte mangler slik kulturell forankring.

I boka «Makt og fortrøstning, norsk lederutvikling i historisk perspektiv», har jeg gjort rede for slike verdier og hvordan de har utviklet seg fra førmiddelalder til i dag.

Det fører for langt å bringer dem til torgs her. Jeg tør imidlertid anbefale både denne og andre bøker som belyser vår historie, dens helter og skurker og hva som gjorde dem til det de ble.

Men Amundsen har rett i at verdier kan være eteriske og uklare, og at debatt om dem kan bli som å gå rundt grøten.

Grøt av moral og politikk

Verdikommisjonen på slutten av 90-tallet gav oss slik erfaring. Verken media eller allmenhet fikk stort mer ut av den enn en teoretisk grøt av moral og politikk.

Trolig ble man for opptatt av produkt fremfor prosess (les: definisjoner, begreper og dokumentasjon), selv om man også initierte debatter.

Kanskje hadde vi vært bedre tjent med et mer varig, lærende akademi enn en tidsbegrenset og forsøksvis endelig konkluderende kommisjon.

Senere har vi deltatt i debatt om menneskerettigheter, i utviklingen av The Earth Charter og andre verdifokuserende prosesser.

Mye av dette er interessant, men svak historisk forankring kan svekke god balanse mellom prat og praksis. Vi bør unngå å tippe over og drukne i smørøyet, som Tommeliten i eventyret.

På tide å justere både begrepsbruk og balanse. Et historisk perspektiv kan være til hjelp for begge deler.