BLIR HJEMME: Mange funksjonshemmede isolerer seg fordi de opplever krenkende ytringer fra andre.
Illustrasjonsfoto: Dreamstime.
Funksjonshemmede opplever trakassering
Rapporten «Hatytringer – resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer» er laget av Nordlandsforskning i samarbeid med NTNU samfunnsforskning, og er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
«Burde ikke vært født»
Funnene i undersøkelsen avdekker at av de 36 prosentene funksjonshemmede som har opplevd hatefulle ytringer har:
- 11 prosent fått beskjed om at de ikke burde blitt født eller ikke har rett til å leve.
- 41 prosent har blitt betegnet som hjelpeløse og svake
- 34 prosent har fått beskjed om at de er en økonomisk belastning for samfunnet
- 18 prosent er blitt fortalt at de er ubehagelige å se på.
– Dette er nitriste tall. Vi må ta et oppgjør med de grumsete holdningene mot personer med nedsatt funksjonsevne. Når over halvparten av de spurte har opplevd trakasserende ytringer har vi som samfunn en jobb å gjøre. Vi kan ikke tolerere at med at personer med funksjonsnedsettelse får beskjed om at de er en belastning for samfunnet eller ikke har rett til å leve, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.
Voksne er verst
55 prosent av de spurte sier at de kjenner personene som kommer med de krenkende og hatefulle utsagnene. De fleste forekomstene skjer i det offentlige rom, og det er i veldig stor grad voksne som kommer med ytringene – 81 prosent av ytringene kommer fra voksne mennesker.
– Krenkende ytringer og hatefulle ytringer kan over tid få demokratiske konsekvenser ved at de som utsettes, lar være å uttale seg eller delta i den offentlige debatten. Vi ser også at det har stor påvirkning på folks livskvalitet. Denne rapporten avdekker en situasjon vi må ta på alvor, sier Mari Trommald.
Personer med utviklingshemming
Rapporten inneholder også en mindre, lettlest spørreundersøkelse for personer med utviklingshemming. Også denne gruppen opplever trakassering og krenkelser i hverdagen.
I denne lettleste studien var materialet ikke brutt videre ned spesifikt på hatytringer, men krenkelsene kommer tydelig fra likevel:
- 52 prosent av dem med en utviklingshemming, rapporterer om en eller flere hendelser som ligger innenfor definisjonen av krenkende ytringer.
- 64 prosent av disse, oppgir at de opplever at noen stirrer på dem.
- 61 % oppgir at noen sier stygge ting til dem og om dem
- 31 % oppgir at noen sier stygge ting til dem som handler om funksjonshemmingen.
Lovverket
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har som formål å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Lovens § 5 inneholder et generelt diskrimineringsforbud og i § 8 finner vi et forbud mot trakassering. I lovens § 8 heter det at «trakassering p.g.a. nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med trakassering menes her handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende».
Også i Straffelovens § 185 finner man en sentral straffebestemmelse om hatefulle ytringer. I loven står det at «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år».
