Fremgang for norsk forskning

Forskningsrådet indikatorrapport for 2016 viser at det er forskningen ved sykehusene som er mest sitert her i landet.

En oversikt over den såkalte relative siteringsindeksen for norsk forskning etter sektor og institusjon i perioden 2010 til 2013 viser at det blant universitetene var UiB som stakk av med en knepen seier foran UiO.  Mens Oslo fikk 149 på indeksen, skåret Bergen 151. Snittet for Norge lå på 138.

Men begge lærestedene måtte se seg slått av Universitetssykehusene som hadde en siteringsindeks på 154.

Den norske forskningen er blitt kritisert for å bli dominert av helserelaterte emner. Helse er den soleklare vinneren når forskningspenger skal fordeles.

– Helse blir for dominerende, sa BI-professor Torger Reve til Dagens Perspektiv tidligere i år. Han mente fordelingen av midlene må styres bedre, for at også andre viktige områder som IKT, fornybar energi og havet kan nyte godt av satsingen på forskning.

Men nå viser tallene altså at den norske helseforskningen kanskje er av høyest kvalitet. 

Fornøyd med å bli sitert

Rektor ved UiB er fornøyd med at eget lærested gjør det god på oversikten.

– Det er positivt at Forskningsrådets tall bekrefter at vi er gode på siteringer, sier han.

Mens siteringer er på vei opp, er det ikke alle tegn som peker på at kvaliteten på norsk forsknings øker. I rapporten heter det at siteringer ikke er et fullgodt mål på vitenskapelig kvalitet og at et kanskje mer treffende mål er gjennomslag i EUs forskningsprogrammer. 

I det nye forskningsprogrammet Horisont 2020 har Norge så langt hentet mer av ressursene enn tidligere, men Norge gjør det samtidig merkbart svakere i Det Europeiske forskningsrådet. Ifølge rapporten er det her det legges mest vekst på kvalitet.

Flatere forskningsverden

Indikatorrapporten peker på flere utviklingstrekk i norsk og internasjonal forskning. De globale utgiftene til FoU har økt med over 30 prosent de siste seks årene, mens global økonomi kun har økt med 20 prosent. Siden 1980-tallet er antallet artikler som publiseres tredoblet, og en stor del av veksten har skjedd i USA og EU-landene. Likevel er det utenfor USA og EU at veksten er størst for tiden.

Økende internasjonalisering

Et annet hovedtrekk er at forskere samarbeider mer over landegrensene. De siste tallene viser at nesten to av tre norske vitenskapelige artikler har en utenlandsk medforfatter. Til sammenligning var det kun 17 prosent som hadde det samme på 80-tallet. Rapporten konkluderer med at internasjonaliseringen har styrket norsk forskning.

Norge bak

Den totale forskningen i Norge beløp seg i 2014 til 1,71 prosent av BNP. Målt slik har det nesten ikke vært endringer de siste 20 årene, og det gjør også at Norge ligger bak andre OECD-land på oversikter over nasjonal satsing på forskning. Men dersom man ser på antallet forskere ligger Norge nærmere toppen.

Mot et grønt skifte

Mens man satset friskt på grønn forskning etter klimaforliket i 2008, har bildet siden vært mer blandet. For eksempel har veksten innen forskningen på olje vært større enn innen fornybar enerig.  Men i årets rapport går det frem at det har vært et oppsving for norsk forskning på fornybar energi – i hvert fall sammenlignet med de andre nordiske landene.