Forskningsjuks ved Universitetet i Oslo
Undersøkelsen, som nå er publiser i Tidsskrift for den norske legeforening, konkluderte på følgende måte:
-
Doktorgradskandidater ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo kjenner til forskningsfusk både generelt og fra egen avdeling
-
Et stort flertall er usikre på sin egen avdelings retningslinjer for vitenskapelig redelighet
-
Noen av respondentene svarte positivt på at de selv har utført eller begått vitenskapelig uredelighet
-
Antall kandidater som opplever uetisk press når det gjelder inklusjon eller rekkefølge ved forfatterskap er høyt og ser ut til å øke
Bakgrunnen for undersøkelsen var ifølge artikkelforfatterne Bjørn Hofmann og Søren Holm ved Senter for medisinsk etikk ved UiO at vitenskapelig uredelighet får stadig mer oppmerksomhet i fagtidsskrifter og i mediene, men «vi vet forholdsvis lite om omfanget av fenomenet og holdninger til det eller hvordan dette endrer seg».
Undersøkelsen, som ble gjennomført anonymt blant ph-d.-kandidater ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo i løpet av høsten 2015, hadde en svarprosent på 79 prosent, tilsvarende 77 kandidater.
«Doktorgradskandidater ved Det medisinske fakultet kjente til forskningsfusk både generelt og fra egen avdeling. De rapporterte selv om noe forskningsfusk, og et stort flertall var usikre på avdelingens retningslinjer. Enkelte av kandidatene aksepterte også flere former for vitenskapelig uredelighet,» heter det i artikkelforfatternes oppsummering:
Omtrent én av fire hadde hørt om alvorlige former for vitenskapelig uredelighet det siste året. Fire prosent var kjent med ulike former av dette fra egen avdeling i samme periode.
Hele 16 prosent svarte at de hadde blitt utsatt for uetisk press når det gjelder inklusjon eller rekkefølge ved forfatterskap. Dette er en økning fra tidligere studier, ifølge artikkelforfatterne.
Videre svarte omtrent to tredeler at de var usikre på om deres avdeling hadde retningslinjer for vitenskapelig atferd, mens en tredel av ph.d.-kandidatene svarte at de ikke tar avstand fra handlinger som generelt oppfattes som vitenskapelig uredelige.
En tidel av respondentene mente også at det var akseptabelt å falsifisere eller fabrikkere data for å påskynde publisering, mens en femdel ikke tar avstand fra å ta æren for andres ideer.
Nesten halvparten mente at det ikke var galt å prøve ut en rekke analysemetoder til man får et signifikant svar.