Fem grep for å møte delingsøkonomien
En fersk rapport fra analyseselskapet Menon, utført på vegne av hovedorganisasjonen Akademikerne, setter søkelyset på de store forskjellene mellom rettighetene til ansatte i eget AS, frilansere og «vanlige» ansatte.
– Hvis man er uheldig og blir syk som selvstendig, kan det få dramatiske konsekvenser, sier leder av Akademikerne, Kari Sollien.
Rapporten viser blant annet at ulike rettigheter gir ansatte utenfor fast ansettelse omtrent 13.000 kroner mindre i inntekt etter skatter og avgifter, sammenliknet med «tradisjonelle» arbeidstakere. Det er store ulikheter i rettighetene knyttet til alt fra trygdeavgift til sykepenger og pensjon.
– Vi forventer flere selvstendige og andre tilknytningsformer til arbeidslivet i fremtiden, og da er det viktig at systemene er så rettferdige som mulig og ikke favoriserer en tilknytningsform fremfor en annen. Dette handler om at dersom man er uheldig som selvstendig, så blir straffen dobbel. Man blir både syk, og man får heller ikke inntekt. Dette er også svært uheldig fra et kvinneperspektiv, sier Sollien
Delingsøkonomien
Hvordan andelen selvstendige vil utvikle seg fremover er usikkert. Økning i arbeidsledigheten og en større andel innvandrere i befolkningen, tilsier en svak økning i antall selvstendige fremover. I tillegg har oljeprisfallet ført til en reduksjon i investeringsnivået i offshore olje og gass, og med det en nedgang i aktiviteten hos norsk offshore leverandørindustri.
Samtidig har det vært en sterk økning i innvandring til Norge. For både arbeidsledige og innvandrere er det å jobbe som selvstendig ofte den eneste tilgjengelige muligheten for sysselsetting.
«Det store usikkerhetsmomentet knytter seg imidlertid til hvilken betydning «delingsøkonomien» vil ha fremover,» heter det i rapporten. Den slår fast at det kommer til å bli flere utenfor tradisjonelle arbeidstaker-arbeidsgiverforhold, blant annet som følge av digitalisering.
I februar kommer Regjeringens «delingsøkonomiutvalg» med sin rapport. I mellomtiden har rapportforfatterne fra Menon «identifisert fem områder hvor det kan være naturlig at myndighetene gjennomfører tiltak for å redusere unødvendige forskjeller mellom tilknytningsformene»:
1) «Harmonisering av forskjeller i mulighet for skattefradrag for privat pensjonssparing»
-
Gi selvstendige samme muligheter som arbeidstakere til innskuddspensjon
-
«Manglende mulighet til pensjonssparing» fremheves som en av de viktigste utfordringene ved å starte opp og drive egen virksomhet.
Virkning:
- Tilknytningsformene til arbeidslivet blir mer like og nøytrale. Kan fjerne «hemsko» for etablering av selvstendig næringsvirksomhet. Mer pensjonssparing. Negativ skatteeffekt for staten.
2) «Innføring av minstefradrag for enkelpersonforetak»
-
Mange enkeltpersonforetak har faktiske fradragsberettigede kostnader godt under minstefradragsbeløpet
-
Tilsynelatende ubegrunnet skattemessig ulempe
Virkning:
-
Gjør tilknytningsformene til arbeidslivet mer nøytrale
-
Reduserte administrative kostnader for enkeltpersonforetak
-
Negativ skatteeffekt for staten
3) «Redusere prisen på forsikring for korttidssykdom for enkeltpersonforetak»
-
Kostnadene ved korttidssykdom er større for selvstendige
-
Ulik forsikringspremie for de ulike tilknytningsformene
Virkninger:
-
Utjevne sosiale forskjeller mellom tilknytningsformene
-
Mindre risiko ved å være selvstendig
-
Kan føre til mer kjønnsnøytral fordeling av selvstendige
-
Sannsynligvis negativ provenyeffekt
4) Informasjonsvirkemidler
-
Mindre og større forskjeller mellom de ulike tilknytningsalternativene
-
Store søkekostnader forbundet med å bestemme riktig valg for den enkelte
-
Flere ender opp i suboptimal tilknytningsform
Virkninger:
-
Redusere tid og ressurser brukt på valg av tilknytningsform
-
Flere vil ende opp i riktig tilknytningsform tidligere
5) Forenklingstiltak
-
For eksempel samordne regelverket for enkeltpersonforetak og AS
-
Redusere minimumskrav til aksjekapital
-
Valgfritt trygderegime i oppstartsfase
Virkninger:
-
Vil kunne «fase ut» enkeltpersonforetak på sikt
-
«Tvinge» folk inn i tilknytningsform som er bedre egnet for vekst
-
Enklere å velge og mer fleksibilitet
-
Inkorporerer virkningene fra flere av de tidligere nevnte tiltaksalternativene
-
Negativ provenyeffekt for staten