Leder i Skolenes Landsforbund, Anne Finborud, er ikke videre begeistret for PISA-testing av norsk skoleungdom.
NTB scanpix
«PISA-kåte politikere» stresser elevene
Etter positive tall for norske femteklassinger i TIMSS-testen fra slutten av november, fulgte norske 15-åringer opp med fremgang innen matematikk, naturfag og lesing PISA-testen.
Fremgangen er imidlertid ikke veldig stor, noe Utdanningsforbundet fremhever egne nettsider tirsdag. «Det er først og fremst andre lands resultater som endrer Norges rangering i statistikken,» skriver de.
Forbundet har lenge vært kritiske til PISA-testen, og sluttet seg i høst til Senterpartiets forslag om å trekke seg ut av undersøkelsen. Det gjør også Skolenes Landsforbund (SL), som ønsker å avvikle alle former for nasjonale prøver og annen testing som fører til rangering.
Alle nordiske land er per i dag med i PISA-testen.
«De alvorligste følgene av PISA i norsk skole er at undersøkelsen blir brukt til å fremme en byråkratiserende testkultur og en innsnevring av kvalitetsforståelsen. Norge deltar på nesten alt som er av internasjonale undersøkelser om skole. Vi klarer oss lenge med TIMSS og PIRLS, som får en oppmerksomhet langt mer i tråd med det de realistisk kan fortelle oss noe om,» heter det i Utdanningsforbundets vurdering.
Oppmuntring
Forbundsleder Steffen Handal er likevel glad for at undersøkelsen plasserer Norge over OECD-gjennomsnittet for første gang. KRITISK: Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener PISA-tallene ikke gir et representativt bilde av norsk skole - selv om tallene er positive. (Foto: NTB scnapix)
– Vi er glade for at denne målingen viser noe framgang. Resultatene er selvsagt en hyggelig oppmuntring til alle elever, lærere og skoleledere som hver dag gjør en innsats i skolen, sier Handal, men understreker at resultatene «ikke er en dom over kvalitet i norsk skole».
Han ber politikere og andre aktører i debatten om å forholde seg til PISA-resultatene uten å fordele skyld til skolen eller politiske motstandere for dårlige resultater – eller selv ta æren for gode resultater.
Advarsel
– Jeg vil spesielt advare politikerne mot å ta resultatene til inntekt for sin egen politikk, for det har de i realiteten ikke noe vitenskapelig grunnlag for, sier Handal. Han advarte også mot å overtolke funnene i TIMSS-resultatene fra slutten av november, sier Handal, som minner om at PISA kun berører en liten del av samfunnsoppdraget skolen skal utføre.
– Vi vet at utdanningssystemer er komplekse strukturer som ikke alene kan måles og veies ved at 15-åringer testes i utvalgte ferdigheter, sier Handal.
– Jeg kan ikke få sagt det tydelig nok: Utdanning for framtidas borgere må handle om så mye, mye mer enn det vi måler i PISA eller andre internasjonale tester. Denne realiteten gjelder i like stor grad for dem som ligger øverst på PISA-statistikken som for dem som ligger nederst, slår han fast.
Fobi og angst
Senest ved presentasjonen av de ferske PISA-resultatene sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at testen ikke er et «verdensmesterskap for skolene, og det er ikke om å gjøre å vinne». SL mener Isaksens ord er lite verdt, og at det nettopp er et skoleverdensmesterskap som skapes gjennom slike rangeringer.
– All testingen er med på å ensrette undervisningen og stresser elevene i negativ forstand. Vi tolker PISA-testingen som et verdensmesterskap for skolesystemer, hvor det viktigste er landenes rangering i forhold til hverandre. Mange ungdommer har i dag både mattefobi og angst for tester. Dette er ikke medfødte lidelser – de skapes på skolen, sier nestleder i SL, Terje Moen til egne nettsider.
Hvordan norske elever skal oppfylle PISA-kåte politikeres store drøm om at Norge skal toppe listen, er overordnet ungdommens muligheter til å klare dette.
Han mener at de høye forventningene skolen og samfunnet har til å prestere i klasserommet korrlerer med forventningene ungdom setter til seg selv. Det kan slå ueldig ut, ifølge SL.
– Fallhøyden for de som ikke klarer å oppfylle alle kravene og forventningene blir ganske så stor. Hvordan norske elever skal oppfylle PISA-kåte politikeres store drøm om at Norge skal toppe listen, er overordnet ungdommens muligheter til å klare dette, mener Moen.
-
PISA (Programme for International Student Asessment) måler kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag.
-
Undersøkelsen tar også sikte på å gi informasjon om andre forhold ved skolen, for eksempel om elevenes interesser og holdninger til faget og deres oppfatninger av undervising og skolemiljø.
-
PISA-undersøkelsen blir gjennomført hvert tredje år. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men de bytter på å være hovedområde. For 2016-rapporten (som tar for seg 2015) er naturfag hovedområde.
-
Undersøkelsen er et samarbeid mellom medlemslandeme i OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development).
-
510.000 elevar fra 65 land er med i PISA. Omtrent 4700 norske elever fra 198 skoler deltar.
(Kilde: Regjeringen.no, OECD)
