Det nye arbeidslivet krever ny kompetanse

SYNSPUNKT Virkekonferansen gikk av stabelen 2. november, og samlet tradisjons tro samfunnstopper og næringslivsledere til gode diskusjoner. Årets store tema var det som har preget mye av samfunnsdebatten dette året og vil prege næringslivet i årene som kommer: Hva gjør ny teknologi med arbeidsmarkedet? Hvordan påvirkes forretningsmodeller og arbeidslivet?

Endringsoptimisme

Virkekonferansen hadde et positivt fortegn, vi diskuterte hvordan endringer skal gjøres til muligheter. Men vi var likevel preget av alvorlige utfordringer norsk arbeidsmarked står overfor. To tiår med fantastisk sysselsettingsvekst går mot en utflating og ledigheten nærmer seg fem prosent, med store regionale forskjeller. Dette legger press på næringslivet som fremover må omstille seg raskere, og på velferdsstaten som er avhengig av høy yrkesdeltakelse.

For å ta temperaturen på optimismen i næringslivet spurte vi nylig 500 ledere om fremtidssynet deres. Bedriftene tror de er godt rustet. Samtidig sier åtte av ti at bedriftene behøver påfyll av nye ferdigheter for å være konkurransedyktig fremover.

Hele seks av ti ledere i vår undersøkelse svarte at tilgang på relevant kompetanse er den største barrieren for å lykkes. Kompetanse er et konkurransefortrinn. Det ser man tydelig i næringsklynger som Silicon Valley og på Sunnmøre, der kunnskapsflyten mellom bedriftene og samspillet med institusjoner gir god tilgang til relevant kompetanse og nye ideer. Utenfor klyngene er tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse en utfordring for næringslivet. Mye grunnet utviklingen som krever kompetanse utover det man har formelt tilgjengelig i dag. Arbeidslivets behov utfordrer dermed utdanningssystemets monopol på formelle kvalifikasjoner. Eksempelvis bruker flere av våre medlemsbedrifter nå private kompetanseleverandører som Microsoft, fordi innholdet er mer relevant og oppdatert enn læreplanene. Utdanningssystemet har ikke samme forutsetning til å holde følge med det akselererende tempoet, og kunnskapspolitikken må ta dette innover seg.

Også et politisk ansvar

Bedriftene skal selvsagt ta ansvar for å utvikle og skaffe seg den kompetansen det er behov for. Samtidig har politikerne et ansvar for å tilrettelegge og skape gode forutsetninger for næringslivet. Det nye arbeidslivet må møtes med en offensiv politikk på tvers av departementer og faginstanser.

Vi behøver vi en kompetansepolitikk som sikrer bedre samspill mellom formell utdanning og arbeidslivets behov for spisset kompetanse, samtidig som vi trenger en solid grunnutdanning. Jeg forventer at ny nasjonal kompetansestrategi som Kunnskapsdepartementet for tiden leder både tar inn over seg hva slags kompetanse vi behøver i fremtidens arbeidsliv, og virkemidler for å støtte opp om og formelt anerkjenne kompetansen som skapes i virksomhetene. Læring stopper ikke ved skolebenken – faktisk burde vi over 60 prioritere en uke med kompetansepåfyll fremfor en ekstra ferieuke.

Norsk næringsliv behøver dessuten en politikk for et lønnsomt arbeidsliv som skaper handlingsrom for å investere. Investere i kompetanse for å utvikle egen virksomhet, og investere i nye forretningsmodeller og gründerbedrifter.  For å skape bedre etableringsmuligheter for entreprenører trengs investeringskapital, og politiske virkemidler kan for eksempel være gjennom å vri formuesskatten vekk fra arbeidende kapital, og etablere skatteinsentiver for investeringer i innovative vekstbedrifter (Kapitalfunn-ordning).

Næringslivet hemmes også av byråkrati: Det er for vanskelig for de som skal utvikle virksomheter og nye forretningsmodeller å finne ut av hvordan de skal ansette og styre arbeidskraften, hvordan de skal føre regnskap og rapportere inn til det offentlige, eller hvordan de skal betale skatter og avgifter. Det går med verdifull tid og penger som kunne vært brukt på å bygge kompetanse og skape lønnsomme jobber.

På Virkekonferansen var de fleste skjønt enige om at kompetanse blir den kritiske ressursen fremover. Utviklingen av riktig kompetanse for næringslivet vil være en dans mellom næringsliv og politikk. Da er det viktig at begge partene holder takten. Hvis ikke vil vi mangle kritisk arbeidskraft i det nye arbeidslivet.