Den nye trikkeføreren: – Ikke mulig å si nei til trikken

Det skal investeres milliarder i et bedre trikketilbud i Oslo frem mot 2024. Pengene skal blant annet gå til 87 nye trikker, oppgradering av store deler av infrastrukturen og til å finne en base for de nye trikkene. Alle holdeplassene skal gås igjennom, og målet er enda hyppigere avganger og et utvidet trikketilbud utover natten til befolkningen.

Det var kanskje ikke disse oppgavene Birte Sjule tenkte på, da hun som femåring tuslet rundt i farens grossistvirksomhet i Mo i Rana på begynnelsen av 1980-tallet. På innsiden av familiebedriften fikk hun likevel en tidlig innføring i arbeidslivet. Senere skulle hun også bidra selv, og hun lærte seg tidlig hvordan ting fungerer i arbeidslivet.

– Jeg var på det lageret fra jeg var fem år. Det fungerte nærmest som en barnevakt om sommeren, smiler hun.

God læring

Hun forteller at hun lærte mye om arbeid, om verdier og ikke minst om hvordan verdiene ble skapt – ved å vokse opp i en gründerfamilie.

– Jeg og søsteren min ble driftige personer av dette. Pappa lærte oss mye. Vår onkel drev også familiebedrift, så det var mye god læring å ta til seg, sier hun.

Tidlig på 1980- tallet flyttet mange til Mo i Rana for å få seg jobb. Jernverket, og virksomhet i tilknytning til det, trakk til seg arbeidsfolk. Byen blomstret, og var fiin å vokse opp i, forteller Sjule.

– Jeg var alltid aktiv, enten det dreide seg om ballett, turn eller håndball. Jeg var heldig som hadde en stor vennegjeng. Noen av dem har jeg fortsatt kontakt med i dag, sier hun.

Trondheim

Birte Sjule var både skoleflink og nysgjerrig, og hadde lett for å lære. Likevel har hun måttet jobbe hardt for sine resultater. Hun var best i realfag.

– Slik har det alltid vært. Jeg har alltid vært god i matte. Men jeg måtte jobbe hardt, og virkelig legge inn en innsats på videregående, sier hun.

Etter videregående skole gikk ferden i 1998 til Trondheim og studier innen industriell økonomi og teknolologiledelse. Der brukte hun mye tid, både på studiene og på å engasjere seg i aktiviteter utenfor det rent faglige. Hun satt i Uke-styret på Samfundet, og viet så mye tid på ekstraaktiviteter at hun brukte et år ekstra i Trondheim. I tillegg dro hun til Spania, for å lære språk.

– Jeg hadde to perioder i Spania. Første gangen var jeg i Malaga. Det er et turiststed, så det største utbyttet fikk jeg da jeg reiste ned igjen senere – til Murcia. Der ble jeg kjent med de lokale innbyggerne og kunne perfeksjonere spansken.

Hun skrev masteroppgave i innovasjon og entreprenørskap. I 2004 var hun ferdig med studiene, og kunne ta det første store steget ut i arbeidslivet. Dot.com-krasjet var historie, og næringslivet hadde begynt å komme til hektene igjen.

Hun reiste ikke langt. I et årsengasjement begynte hun å jobbe i et nystartet selskap av NTNU som skulle arbeide med å kommersialisere gode forretningsideer fra universitetsmiljøet.

– Jeg kom inn tidlig i prosessen. I ettertid har jeg sett at prosjekter jeg var involvert i har blitt realisert, sier hun.

Oslo

I 2005 reiste Birte Sjule til Oslo. Der fikk hun jobb i Vetco Aibel, som prosjektplanlegger i et offshore-prosjekt. Den jobben ble etterfulgt av noe som skulle prege hennes virke i lang tid fremover: strategiarbeid.

– Jeg begynte i firmaet Rokade, der jeg fikk jobbe med strategiprosesser, som konsulent. Der lærte jeg metodikken og fikk mer kjenneskap kunder og bedrifter. Det var tre viktige år, forteller hun.

Birte  K. W. Sjule (38)

• Stilling: Sjef for Sporveien Trikken
• Leder for: ca. 500 ansatte
• Sivilstand: Gift
• Bor: På Tåsen i Oslo
• Utdannelse: Sivilingeniør innen Industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU
• Karriereglimt: Konsulent i strategiprosesser: Rokade • Prosjektplanlegger: Vetco Abel • Trainee: NTNU Technology Transfer AS
• Hobbyer: Venner, klassisk musikk, trening, fotball

Sporveien

Etter dette kjente hun på et behov for å bruke den kompetansen hun hadde tilegnet seg på noe enda mer meningsfullt. Samtidig dukket det opp en jobb i Sporveien.

– Det gamle navnet på Sporveien var Kollektivtransportproduksjon. Det var litt uklart hva det sto for, syntes jeg, men Cato Hellesjø solgte jobben svært godt inn til meg. I september 2009 begynte jeg i Sporveien.

Hun sier det har vært en spennende reise, og forteller at Sporveien har utviklet svært mye i perioden hun har vært der. Selskapet skulle egentlig splittes opp da hun begynte, men det skjedde ikke. I stedet fikk hun jobbe med oppdraget sitt: å skape mer kollektivtrafikk for pengene. Det innebar utarbeiding av felles strategi for enheten. Grenser ble visket ut, og folk fikk jobbe tettere sammen.

– Dette har vært mye av grunnen til at vi har lyktes med våre strategiplaner, sier hun.

Gjennom Best 2015, et strategiprogram hun hadde hovedansvaret for, effektiviserte Sporveien virksomheten så kraftig at det hadde 455 millioner kroner i effekt årlig. Strategiarbeidet, som fokuserte på områdene profesjonalisering, industrialisering og effektivisering, ble avsluttet ved utgangen av 2015. Deretter gikk Sporveien inn i en ny strategiperiode frem mot 2020, basert på resultatene som er skapt gjennom Best 2015.

– Vi skulle effektivisere for 370 millioner, men endte til slutt opp med 455 millioner kroner. Vi hadde også lagt grunnlaget for programmet Best 2020, da jeg nå fikk muligheten til å prøve meg også på driftssiden.

Trikken

Rollen, samfunnsoppdraget og den samfunnsmessige betydningen av trikken trigget henne så mye at hun ikke kunne si nei til tibudet om å bli ny adminsitrerende direktør i Sporveien Trikken. Skulle hun få benyttet sin kompetanse på noe som var meningsfullt, var dette jobben.

– Det var ikke mulig å si nei til trikken. Det er klart det også er store utfordringer knyttet til denne jobben. Det er stor vekst, det skal investeres i vogner, infrastruktur og base. Driften går imidlertid bra i dag, sier hun.

Da Birte Sjule tok imot i Sporveiens lokaler på Tøyen i Oslo, var det hennes fjerde dag på jobb. Jobben beskriver hun som et puslespill som skal legges. Målet, som er forankret i organisasjonen, er at tilbudet skal bli nytt og moderne for byen.

– Den største utfordringen er fortsatt å kunne levere på et høyt nivå, samtidig som store samfunnsoppgraderinger skal gjennomføres. For å klare det, må vi ha et tett samspill mellom Ruter, Bymiljøetaten, Oslo vognselskap og Sporveien. I tillegg må vi ha god kommunikasjon med passasjerene samt en god dialog med dem som utfører oppgraderingene, forklarer hun.

Nå ønsker hun å jobbe for å tilby enda mer trikk til byen. Det handler om å frakte enda flere mennesker enn i dag, i takt med at Oslo vokser. . Hun forteller at det allerede er oppnådd gode resultater her. Av dagens 72 trikker, er 64 tilgjengelig for drift hver dag.

– Målet er 66 trikker i stabil drift, og at bare 6 trikker til enhver tid er til service eller reparasjon, sier hun.

Ledelse

Som leder er Sjule opptatt av å kunne se mennesker utvikle seg og nå målene sine. Å få til samspillet som skaper resultatene er viktig.

– For meg handler ledelse om å sette ambisiøse mål og å finne personene som vil nå dem. For å være en god leder må du være glad i mennesker, understreker hun.

Hun tror de ansatte opplever henne som en inkluderende og involverende leder. Hun er opptatt av engasjement, og går ikke av veien for å vise det selv – enten det gjelder måloppnåelse eller samfunnsoppgavene som skal løses.

– Jeg er opptatt av verdier, og ønsker å være engasjert, samhandlende og pålitelig, i tråd med Sporveiens verdier. Vi er viktige i livene til mange folk, og det må vi ta på alvor i vårt daglige arbeid, sier hun.

Hun ser også ting hun kan forbedre seg på som leder, blant annet personalledelse.

– Jeg har ikke hatt så mange folk under meg tidligere, og er ydmyk overfor den oppgaven. Jeg ønsker også å bli flinkere til å bruke all kunnskapen rundt meg, og til å erkjenne at jeg ikke kan gjøre alt selv. Jeg er nok litt utålmodig, og må roe meg ned noen ganger. Nå skal jeg bruke tid på å bli ordentlig kjent med organisasjonen, før vi sammen skal skape resultater, utdyper hun.

Et lederskap fungerer først når det eksisterer et nært samspill med de ansatte, mener Sjule. Det innebærer å involvere dem – ikke bare i målene – men også i utarbeiding av strategiene.

– Man må være på lag for å kunne skape kraft til å levere gode resultater. Det har vært morsomt å være med på dette de siste fem årene, og jeg ønsker å skape gode resultater igjen i min nye jobb, sier hun.

Hun forteller at Sporveien er veldig sammensatt, og at nøkkelen til et velfungerende lederskap også handler om å løse hver enkelt organisasjons behov.

– Involvering er viktig, spesielt når vi jobber med løsninger. Da vi startet Best 2015, tok det litt tid før hele organisasjonen skjønte hva vi skulle gjøre og hvorfor. Vi er en stor organisasjon, og ting kan ta tid. Vi ble flinkere på forankring underveis, og har kommet i gang mye raskere i denne runden, forklarer hun.

Hun forventer at personallederrollen hun har gått inn i kan være tøff. Hun sier hun er ydmyk overfor at arbeidet med å få alle til å trekke i samme retning, samtidig som organisasjonen skal levere på drift, kan bli krevende.

– Dette er den største satsingen på trikken noensinne. Vi får det helt sikkert til, siden vi har dyktige folk og god samhandling, utdyper hun.

Hun forteller at mange ansatte har et kjærlighetsforhold til trikken. Én ansatt har til og med tatt «Trikken» som sitt offisielle mellomnavn.

– Jeg har hengt mye på verkstedet på Grefsen de første dagene. Folk er positive med tanke på fremtiden.