3D-printing blir i stadig større grad en del av den norske industrien.
– Den norske modellen bra for digitaliseringen
Arbeidstakerorganisasjonene Nito og Finansforbundet inviterte mandag til frokostmøte om digitaliseringen i arbeidslivet. De spurte, som mange andre i møte med omstilling, automatisering og nye kompetansebehov: «Henger vi med?» Evner vi å omstille oss i det stadig mer digitalisert arbeidsliv? Kommer robotene og tar jobbene våre, og vil den norske modellen bli svekket av utviklingen?
– Tvert imot, svarte teknologioptimist Lars Erik Fjørtoft, partner i PwC.
Han tror den norske samfunnsmodellen er en fordel i møte med omstillingen.
– Blant annet har vi en høy grad av tillit og tillit gir endringskraft, sier Fjørtoft.
Han tror imidlertid det kan være en ulempen at vi ikke har «kniven på strupen». Endring drives ikke frem av akutte økonomiske behov. Han viser til et eksempel som gjør seg synlig i finansbransjen.
De eldre støtes ut, til fordel for ny, ung kompetanse. Det er ikke en bærekraftig utvikling at 62-åringene går av med avtalefestet pensjon, mener han.
- Les mer om finansnæringens behov for ny kompetanse.
Ingen innovasjonssinke
Sigrun Aasland, fagsjef i tankesmien Agenda er enig i at den norske modellen kan bidra positivt til omstillingen. Aasland forteller at Norge ligger på topp i inkrementell innovasjon. Norske arbeidstakere scorer høyt på:
- Det å lære nye ting på jobben
- Anledning til å bruke egne ideer i jobbsammenheng
Sammen med ingeniør- og teknologiorganisasjonen Nito og Fellesforbund har Agenda gjennomført en undersøkelse blant medarbeidere i industribedrifter, og intervjuet ledere og tillitsvalgte i industrimiljøene Kongsberggruppen, Raufossklyngen og Borregaard. De har søkt å finne svar på hvordan digitalisering og automatisering tar form på norske industriplasser.
– Det vi fant var at den norske modellen er bra for digitaliseringen, forteller Aasland.
Sigrun Aasland (Foto: Thor Steinhovden / Agenda)
Oppløftende fra industrien
Industribedriftene forteller at høy grad av tillit sammen med høy lønn sikrer digitalisering. Det er fordi de høye lønnskostnadene krever stadig effektivisering, og at høy tillit fører til korte avstander og god dialog mellom ansatt og leder gjør at det blir mulig å foreslå og prøve ut nye ting. Nyskaping sikrer bedriftenes konkurransekraft og produktivitet.
– Derfor er norsk industri skilpadden som kan vinne kappløpet, sier Aasland.
Hun forteller om flere oppløftende funn i undersøkelsen. Industribedriftene tror ikke jobbene forsvinner med automatiseringen, endringen går raskt i de store bedriftene, men saktere i de små og det er stor villighet til å tilegne seg ny kompetanse.
Agenda foreslår fem grep for en fremtidsrettet industripolitikk og et kompetanseløft (under).
Fem grep
- Stimulere til og støtte tettere kontakt mellom industri og skole – etter modell fra for eksempel Kunnskapsfabrikken i Sarpsborg og Østfold.
- Støtte flere klynger og innovasjonssystemer, både små og store – mer enn gründere som enkeltvirksomheter.
- Bedriftene må stimuleres til mer langsiktig satsing på kompetanseutvikling av sine ansatte. Regnskapsreglene bør endres slik at virksomheter kan føre kompetanse som en investering som kan avskrives over flere år (aktiveres)
- Sterkere regionalforskningsaktivitet med prioritet til programmer som kobler det fremste av internasjonal forskning med virksomheters erfaringsbaserte kompetanse.
- Støttesentre for deling av infrastruktur og kompetanse flere steder i landet, gjerne i sammenheng med regionale læringsfabrikker og i tråd med forslag om Toppindustrisenter.
