Deling til det verre

«Delingsøkonomi» er et fint ord. Det er et slikt ord Arbeiderpartiet kunnet ha funnet på å bruke i valgkampen. Helt siden vi var barn har vi lært at vi må dele. Det er til det beste for alle i det lange løp, har vi blitt opplært til å tro. Endelig kommer delingsøkonomien, liksom. Men det er en ulv i fåreklær som kommer.

Vi har riktignok ikke noe valg. Vi må ta imot den, sier finansminister Siv Jensen til Dagsavisen i dag. Hun vil innkalle delingsselskapene til et møte for å innspill til hva myndighetene kan gjøre for at dette skal bli en del av den ordinære økonomien. Jensen er bekymret for at delingsselskapene blir en del av den svarte økonomien hvis de ikke integreres. Og så lurer Siv Jensen på hvilke erfaringer det norske folk har med drosjeselskapet Uber, for eksempel, som er det mest kjente.

Delingsøkonomien baserer seg på privatpersoner som deler eller leier ut underutnyttede ressurser via digitale plattformer. Med mobilappen Uber formidles kjøreoppdrag mellom privatsjåfører og passasjerer. Uber omsetter alt for 60 milliarder dollar på verdensbasis.

NHO-foreningen Abelia har tatt opp Uber, we Clean, Leieting og Nabobil.no som medlemmer. Mange i NHO er skeptiske til at NHO skal åpne sine armer disse selskapene fordi det representerer en ny type konkurranse i forhold til etablert virksomhet. Som arbeidsgiverorganisasjon ville det vært påfallende om NHO skulle nekte de medlemskap. Det er myndighetene som bør sørge for nødvendige reguleringer.

Låner ut

Hvis folk låner ut biler til hverandre, vil dette kunne føre til mindre omsetning i bilutleiefirmaene. Det skaper få problemer. Men hvis Uber brer om det, vil dette føre til stor nedgang for taxinæringen. Det er verre. Myndighetene har ønsket seg kontroll over hvem som påtar seg kjøreoppdrag. Den som setter seg inn i en drosje, skal vite at sjåføren er godkjent, at bilen er i god stand og at selskapet stiller som garantist for at tjenesten blir utført på skikkelig vis. Den slags kan umulig Uberappen kontrollere.

I digitaliseringens første fase var det mangfoldet som utfoldet seg. Når digitaliseringen parrer seg med markedskreftene, betyr det konsentrasjon og enfold

Med Uber innfører vi et løsarbeidersystem i en næring. Her konkurrerer privatpersoner på pris hele tiden. Det vil ganske sikkert gi lavere priser, men prisen vi må betale er en langt mindre kontrollert næring. Om det er mulig å lage et system der all Uber-kjøring i Norge innberettes til skattemyndighetene, er usikkert. I dag er det forbudt å kjøre pirattaxi i Norge. Mye taler for at vi bør holde fast på dette og i praksis gjøre det for vanskelig for Uber å tilby sine tjenester. Det har skjedd flere steder at Uber har gitt opp fordi myndighetene krevde for mye.

De som ikke trenger å bekymre seg for hva en delingstjeneste betyr for arbeidsmarkedet, er de som har utviklet appen som hjertet i delingsøkonomien. De tar provisjon av alle oppdrag de formidler. Her er beskjedenhet ingen dyd. Appene som slår an blir globale pengemaskiner. Vinnerne i delingsøkonomien er de som eier appene. Forbrukerne vil nok få noen rimeligere tjenester. Taperne blir de som gjør jobben til luselønn.

Noe av det som vil prege 2016, er at globale aktører på nett vil styrke sin posisjon og opptre som gjøkunger i forhold til de etablerte virksomheten som omgir dem. Vi ser dette klarest når det gjelder hvilken posisjon Facebook og Google har skaffet seg og hvordan de nå utnytter den.

Google og Facebook

Google og Facebook samler gigantiske mengder informasjon om sine brukere og kunder. Ut fra dette tilbyr de skreddersydde annonser til ulike målgrupper. De tar milliarder av annonsekroner som tidligere finansierte journalistikk.

Schibsted er det eneste selskapet i Norge som er sterke nok til å ta opp kampen mot Facebook og Google. Styreleder Ole Chr Sunder sier til Finansavisen at de akter å vinne krigen mot Google ved å samle informasjon om alle sine kunder. De vil tilby annonsørene den samme segmenteringen. De må lykkes, hvis ikke spøker det for Schibsted som aviseier. De kan ikke leve med at Facebook og Google forsyner seg med en stadig større del av annonsene på nett.

Facebook, Google, Apple og Snapchat er ikke fornøyde med å være et sted der avisene legger ut nyheter og leserene deler saker. De vil nå ta over distribusjonen av avisenes nyhetsstoff på nettet. Facebook har inngått avtale med amerikanske medier der de får 70 prosent av inntektene fra annonser knyttet til redaksjonelt innhold, mens de som har produsert innholdet får 30 prosent. Hvordan journalistikk kan overleve på slike betingelse, er en gåte.

I digitaliseringens første fase var det mangfoldet som utfoldet seg. Mangfoldet er der for så vidt fortsatt for den som vil lete. Når digitaliseringen parrer seg med markedskreftene, betyr det konsentrasjon og enfold. «The winner takes it all» – det er det som skjer i den digitale markedsbaserte verden.