Unge i servitøryrket kommer dårlig ut i lønnsforhandlinger.
Tim Wright/Unspash CC
De med lavest lønn får stadig mindre av potten
De siste åtte årene har det i praksis ikke vært reallønnsvekst for de ti prosent lavest lønnede i landet, ifølge ny forskning. Stadig mer av den samlede lønnspotten havner i lomma på de i det øvre lønnssjiktet.
Senter for lønnsdannelse, ved forskningsstiftelsen Fafo, presenterte torsdag en rapport som tar for seg de ti prosentene i arbeidsstokken som befinner seg nederst i lønnsfordelingen i norsk privat sektor.
På bakgrunn av tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og SSB har rapportforfatterne regnet seg frem til at årslønnsveksten mellom 2008 og 2015 var på 14,1 prosent for denne gruppen. I samme periode var prisstigningen på 13,6 prosent.
I praksis betyr det at denne gruppen omtrent ikke har hatt reallønnsvekst på nesten ti år.
Mindre av potten de lavtlønnede
Den undersøkte gruppen utgjør mellom 140.000 og 160.000 arbeidstakere. I et lengre perspektiv har forskerne funnet at distansen mellom lønnsutbetalinger til denne gruppen og de øvrige lønnsmottagerne i landet har økt i nesten 20 år i strekk - siden 1997. Disse lønnsmottakerne har også en markant svakere lønnsutvikling enn de lavest lønnede i offentlig sektor.
– Selv om det norske arbeidsmarkedet er preget av små lønnsforskjeller, er tendensen at forskjellene øker i Norge. Fra og med 1997 har stadig mindre andeler av lønnssummen havnet i det første desilet (Det 10 prosent med lavest lønn, journ.anm.) – og stadig mer av lønnsmassen har havnet i de øvre desilene, skriver forfatterne Bård Jordfald og Ragnar Nymoen, henholdsvis Fafo-forsker og professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).
Ved årtusenskiftet mottok lønnstaperne i privat sektor 76 prosent av medianlønnen (2000: 131 kroner per time) i Norge. Siden den gang har tallet falt til 71 prosent av medianlønnen (2012: 212 kroner per time).
Det kraftigste fallet skjedde mellom 2004 og 2011, og tendensen er nå en utflating på i overkant av 70 prosent av medianlønnen.
Den typiske lønnstaperen i norsk privat sektor
En ung, norskfødt kvinne som jobber deltid, og som er ansatt i en virksomhet uten tariffavtale. Sannsynligvis er hun ikke fagorganisert.
Ni av ti jobbet i tjenesteproduserende del av privat sektor, som for eksempel serveringsvirksomhet. Sysselsettingen i denne sektoren har økt betraktelig i perioden tusenårsskifte til 2012.
To av ti av den undersøkte gruppen befant seg i vareproduksjon i 2000. I 2012 var kun én av ti i samme bransje.
(Kilde: Fafo/Senter for lønnsdannelse Rapport 8 2016)
Det påpekes i rapporten at det er stadig utskifting i lavlønnsgruppene, og at det ikke kan påvises en «en gang lav lønn, alltid lav lønn»-tendens.
«Mange unge i detaljhandel og serveringsvirksomhet er innom for en kort periode. Noen vil ligge nederst i fordelingen og det er for så vidt både konkurransemessige forhold i arbeidsmarkedet, tilbudsmessige endringer og tariffmessige prioriteringer – eller fravær av kollektive forhandlinger som vil være utslagsgivende for plassering av den samlede lønnsfordelingen,» heter det i rapporten.
Det finnes imidlertid yrker og næringer med «betydelig innslag av voksne arbeidstakere,» skrives det, med henvisning til blant annet serveringsvirksomhet (tre av ti voksne over 30 år blant de 10 prosent med lavest lønn), «annen personlig tjenesteyting», eksempelvis tekstilbedrifter (hver femte arbeidstaker over 30 år blant de 10 prosent med lavest lønn), og overnattingsvirksomheter (17 prosent over 30 år blant de 10 prosent med lavest lønn).
