Fysikkbygningen som huser Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitet i Oslo.
Foto
NTB Scanpix
Dagens system åpner for å gi de beste foreleserne høyere lønn
Fusjonsbølgen forsterker behovet for å tenke nytt i høyere utdanning. Nå har mange av universitetene fått ansvaret for å utdanne store profesjonsgrupper som høyskolene tidligere hadde ansvaret for. Det setter nye krav til undervisningen.
Regjeringen jobber for tiden med en stortingsmelding om kvalitet i undervisningen. Og nylig offentliggjorde NTNU og UiT en rapport om hvordan man kan merittere de beste underviserne med høyere lønn og status.
– Vi hilser rapporten velkommen. Tyngre vektlegging av pedagogiske ferdigheter er noe vi har vært opptatt av en god stund, sier leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad.
Samtidig peker han på at det allerede finnes en metode innenfor dagens regelverk som åpner for merittering av undervisning, nemlig det andre opprykksystemet i akademia som går parallelt med stigen fra førsteamanuensis til professor.
Saken fortsetter under annonsen
– Man kan også gå fra lektor til førstelektor og videre til dosent som er på samme lønnsrammer som professor. Men denne stigen er nesten ikke brukt i dag, sier han.
En dosent er en akademiker som har spesialisert seg på å videreutvikle undervisningsdelen av stillingen sin, mens professorer gjerne fordyper seg i forskningsdelen.
Tendensen i akademia er at man ber nyansatte forsøke å skaffe seg en doktorgrad. Og deretter er løpet i stor grad lagt i jakten på en professortittel. Men Aaslestad mener at dette kanskje ikke en den beste veien å gå for alle fagretningene.
Saken fortsetter under annonsen
– Ta for eksempel sykepleierfagene. Det praksisnære kan ha gått på bekostning av for mye teori, sier han.
Han har fått støtte i sitt syn på dosent-løpet av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Men rapporten fra NTNU og UiT anbefaler ikke å blåse liv i ordningen.
– Jeg synes det er rart at man ikke ønsker å ta i bruk et meritteringssystem man allerede har, sier Aaslestad.
Men å satse på forskning gir god mening for universitetene. Det er forskning og publiseringer som gir penger i kassen. Hvor mye studentene faktisk lærer, måles de ikke på. Aaslestad velger å tro at økonomi ikke er den eneste forklaringen på hvorfor så få har valgt å bruke mulighetene som ligger i dosent-løsningen.
Saken fortsetter under annonsen
– Ved universitetene kan det nok tenkes at finansieringen av forskning og publisering har spilt en rolle, men ikke ved høyskolene. Riktignok har de også blitt mer opptatt av forskning de siste årene, men det forklarer ikke at de har valgt bort merittering av undervisning, sier han.
Har undervisning lav status i akademia?
– Det er å ta for hardt i, sier Aaslestad: –Men vi har i lang tid vært veldig opptatt av å premiere forskningen uten å gjøre det tilsvarende for utdanningen, legger han til.
Saken fortsetter under annonsen
Hva med faren for innlåsingsmekanismer. Kanskje man unngår dosent-sporet fordi man ikke ønsker å bygge en karriere på undervisning?
– Det er mulig å gå fra det ene sporet til det andre. Og institusjonene står fritt til å tilsette som de vil. Jeg kan ikke skjønne annet enn at man rett og slett har nedprioritert en viktig del av samfunnsoppdraget, nemlig undervisningen, sier Aaslestad.
