Biologi og ledelse: Hjernen vår takler ikke moderne ledelse

Har vi kommet så langt i lederutviklingen at menneskenes hjerner ikke lenger henger med? Internasjonal forskning innen evolusjonspsykologi hevder dette. I disse miljøene vises det til at nærhet, likhet og små grupper gir mest ledelse for pengene, og at menneskenes hjerner ikke takler dagens administrative ledelse. Forskningsmiljøet her hjemme ber om bevis på dette, og hevder at ledelse ikke handler om biologi – men om å skape nye og innovative måter å organisere arbeid på.

–Mennesker har fortsatt steinalder hjerner, og vår psyke er ikke skapt for dagens samfunns administrative ledelse, hevder evolusjonspsykolog Mark van Vugt ved Universitetet i Amsterdam.

Han sier til Ukeavisen Ledelse at moderne organisasjoner har vokst seg for moderne for menneskets hjerne. Derfor må vi ta konsekvensen av dette, og heller orientere oss mot ledelse i grupper der vi kjenner hverandre godt. Da kan nærhet og ekthet vokse frem. Det gir best resultater.

Vanskelig med administrativ ledelse

van Vugt forklarer at hjernene våre har utviklet seg over tid, uten å ha måttet forholde seg til administratorer. I stedet har vi vært ledere og følgere.

– Vårt psykologiske fokus har vært innstilt på å følge ledere. Derfor har vi vanskeligheter både med å være administratorer og med å følge administratorer, sier han.

Han definerer administrasjon og styring som en 250 år gammel kulturell oppfinnelse, fra den industrielle revolusjonen. En slags storskalasamfunnsledelse, utarbiedet for å skape orden og forutsigbarhet.

– Ledelse handler imidlertid om forandring, ikke orden, påpeker han.

Når van Vugt hevder at menneskene fortsatt har steinalderhjerner, trekker han frem irrasjonell frykt som et av eksemplene på dette.

– Vi er fortsatt livredde for slanger og edderkopper. Dessuten har vi fortsatt store problemer med å akseptere og håndtere nyvinninger i våre miljøer, som nye typer bedrifter og nye måter å styre på, eksemplifiserer han.

Han hevder vi fortsatt har store vanskeligheter med å akseptere at noen har makt over oss, og at de skal kunne fortelle oss hva vi skal gjøre.

– Alt dette fører blant annet til stress, utbrenthet og personlige problemer, utdyper han.

Forskning og eksperimenter

Den nederlandske professoren forteller at det er utført psykolotieksperimenter, der man har observert småskalasamfunn, og hvordan ledelse fungerer i slike samfunn. Der ledes grupper av folk de kjenner. Nærhet og ekthet skapes, og innenfor en slik kontekst er gruppene mindre hierarkiske.

Våre studier viser at vi trives bedre, og presterer bedre, i slike jakt- og samlersamfunn. I tillegg fungerer samfunnene bedre, spesielt ettersom det er en større og mer produktiv grad av samhandling der.

– Lederskapet i slike samfunn kommer fra bunnen og vokser seg opp gjennom at folk tar på seg ansvar og trer naturlig inn i rollen, forklarer han.

Oversatt til en bedriftsvirkelighet i praksis kan dette fungere i såkalte nestede organisasjoner, der hvert nivå er utviklet med en båndstruktur, preget av samhold og vennskap. Dersom vi mister den personlige relasjonen vil frykt og usikkerhet oppstå, hevder han.

– Vi kan forbedre organisasjoners effektivitet gjennom å binde sammen viktige deler av organisasjonene, sier han.

I jeger-og-samlersamfunnet dannet man grupper fordi det var lettere å skaffe mat og sikre seg mot utenforstående farer hvis man var flere. Man jaktet side ved side, og lederen og dem som ble ledet kjente hverandre svært godt. van Vugt mener at dette er med på å forklare hvorfor tillit er så viktig for enkeltmennesker, også på arbeidsplassen. Han viser til at vi i millioner av år er blitt ledet av folk fra vår egen familie og stamme, folk vi hadde tillit til.

Han peker på at svakheten ved det moderne arbeidslivet er at organisasjonene er for store, og at avstanden til toppledelsen blir for stor. Formelle regler og prosedyrer erstatter det uformelle. Dette går ifølge psykologen utover både motivasjon og engasjement hos medarbeiderne. Selv slår Mark van Vugt et slag for det han omtaler som naturlig ledelse.

Kulturelle eksperimenter

Van Vugt mener at ledelseseksperter ofte glemmer at samfunnene i dag består av stadig mer sosialt komplekse forhold, og at vi har skapt et slags kulturelt eksperiment. Til tross for at vi ikke har forutsetningene for å fungere optimalt, fungerer det likevel tålelig bra, enn så lenge.

Det betyr ikke at vi er rustet til å fungere når dette utvikler seg ytterligere, advarer han, og peker på Romerrike som kollapset:

– Det ble for komplekst. I dag ser vi tegnene på at folk blir utbrente, og har problemer med å håndtere stress. Det har likevel skjedd en utvikling. Vi ser stadig tegn på at folk som jobber innen fagfeltet organisasjonsatferd har blitt mer mottakelig for ledelsesforskningen fra mitt miljø innen evolusjonspsykologi, sier van Vugt.

Han viser til sin egen artikkel «The evolutionary psychology of leadership: Theory, review, and roadmap» (skrevet sammen med Richard Ronay) i fagtidsskriftet Organizational Psychology Review og forskning på arbeidsklima. Arbeidsmiljøforskning i USA viser blant annet at så mange som mellom 60 og 70 prosent av arbeidstakere i organisasjoner rapporterer om at den mest stressende delen av arbeidet deres er direkte knyttet til å ha kontakt med sin nærmeste sjef.

Lederne gjør feil. Mye feil, viser tallene. Feilraten på amerikanske ledere ligger i snitt på rundt 60 prosent, forklarer van Vugt.

– Evolusjonspsykologi kan tiilby et dypere perspektiv på hindringene som må overkommes for å oppnå effektivt lederskap, forbedre organisasjonsklimaet og medarbeidertilfredshet, påpeker han.

– Innsikten vi får i vårt arbeid er basert på en dypere forståelse av hvordan menneskehjernen fungerer, og om hvordan utviklingen av den fungerer, legger han til.