BI-professor: Vi må være kritiske til ledelsesbransjen

Ragnhild Kvålshaugen, professor ved Handelshøyskolen BI med strategi og ledelse som fagfelt, støtter hovedlinjene i Pfeffers kritikk av ledelsesbransjen, men nyanserer bildet litt:

– Det konsulenter, kurstilbydere og forsåvidt også vi på handelshøyskolene presenterer, er en generell forståelse av ledelsesfaget. I forskning baserer vi studier på gjennomsnittsbetraktninger. Vi generaliserer, mens ledelse i praksis er veldig kontekstavhengig. Jeg opplever at det Pfeffer kritiserer er ukritisk bruk av ledelseskunnskap. Det er viktig at man ikke bruker forskningslitteratur, og heller ikke råd fra konsulentselskaper eller ledelsesguruer ukritisk. Man må selv tenke: Hva passer i vår organisasjon? Hva passer meg som leder? Det forskning kan gi, er innsikt og noen metoder du kan eksperimentere med. Forskning har verdi, men er ikke løsningen alene.

– Må eksperimentere

Pfeffers kritikk av ledelsesbransjen i høyeste grad er aktuell også i Norge, mener Kvålshaugen. Det er mange generelle ledelsesideer som svirrer rundt, og alt er ikke nødvendigvis bra for ledelse.

– Folk blir hekta på ledelsesmoter. Et eksempel er at mange ledere bruker kommunikasjonsrådgivere for å få råd om hvordan de skal oppføre seg. De gestalter seg selv. Det er trist. Du kan la deg inspirere av forskning og andre ting, men jeg mener at du lede ut fra den personen du faktisk er og ta lederskapet derfra.

Et av Pfeffers hovedpoenger er at inspirasjon ikke gir endring. Kvålshaugen er enig. Du må være motivert for å endre deg, men du lærer ikke bare ved å høre på at andre snakker.  

– Vi vet fra generell læringslitteratur at du selv må eksperimentere, justere og finne din egen måte å internalisere kunnskap på. Du må prøve deg frem og reflektere underveis: Fungerte dette eller skal jeg endre fremgangsmåte? Praktisk endring krever trening.

– Må kjenne sin rolle

Jeffrey Pfeffer tegner et røft bilde av virkeligheten, og viser til at ledere ikke er autentiske, og at de lyver. Kvålshaugens har en litt annen innfallsvinkel til den delen av Pfeffers kritikk. Hun snakker ikke om løgn

– En leder må håndtere mange dilemmaer. Hvis en leder vet at selskapet skal nedbemanne, kan han ikke si det med en gang. Det kan være mye som ikke er bestemt, og han må holde informasjon tilbake. Det vil ofte være slik at ledere må ta hensyn til en større kompleksitet, og ledere kan ikke alltid være autentiske. Men jeg mener at de bør prøve så godt de kan.

– Pfeffer skriver at man må ivareta sine egne interesser, og at man noen ganger må oppføre seg dårlig for å gjøre det bra. Hvis alle tenker slik, vil det vel bidra til mer dårlig ledelse?

– Ledere må forstå at de har en rolle der de har et helhetsansvar for organisasjonen. Hvis du blir for opptatt av deg og ditt, mister du gangsynet for det viktigste.

Verdiløse heltehistorier

Når det gjelder heltehistoriene om ledere,  viser Kvålshaugen til at det er dette man i forskningen omtaler som «the case of one».

– Du kan ikke generalisere basert på ledererfaringene til én person. Et annet problem ved disse historiene er at folk husker best de tingene om seg selv som setter dem i et godt lys. Dermed gir heltehistoriene et skjevt bilde av det som faktisk har skjedd. Jeg vil si at dette er historier som egentlig ikke har noen verdi som lederopplæring, sier Ragnhild Kvålshaugen, som viser til at det er viktig at noen skriver en så kritisk bok om ledelse som det Jeffrey Pfeffer har gjort.

– Vi må være kritiske til ledelsesbransjen, og tenke over hvordan vi kan bruke de rådene som gis. Det er noen som tror at endring skjer bare man leier inn en konsulent, men slik er det ikke. Skal endring skje, må ledere reflektere og jobbe med seg selv.