Analytikere undres: Kan arbeidsledigheten ha nådd toppen allerede?

De fleste analyser og antakelser om norsk økonomi baserer seg på at arbeidsledigheten skal øke den kommende tida. Blant annet regner Norges Bank i sin prognose med at ledighetstallet skal øke med 800 personer hver måned.

Ifølge NAVs ledighetstall i Norge for februar til mars, derimot, er nedgangen svakere enn antatt:

Antall helt ledige falt med drøye 100 personer til 86100. Hvis man inkluderer de på tiltak var nedgangen på rundt 300 personer, til 100500. Tallene er justert for sesongvariasjoner.

Dette var den andre måneden på rad der bruttoledigheten ikke økte. Arbeidsledighetsraten, som ikke er sesongjustert, var uendret på 3,3 prosent i denne perioden. De ujusterte tallene viser en total økning i antall helt ledige på rundt 10 prosent det siste året.

Færre ordrer i 2017

En tredjedel av dette er ingeniører, og en tredjedel er industriarbeidere. Resten av økningen er spredt over flere yrker, som administrativt ansatte, bygg- og anleggsarbeidere, og transportarbeidere, skriver DNBs analytiker Ole Kjennerud i mandagens (21.03.16) morgenrapport.

– Ingen av disse gruppene ser ut til å ha en unormalt høy vekst i antall arbeidsledige, slik vi ser for ingeniører og industriarbeidere. Så langt har oljebremsen vært en brems for oljesektoren, og ringvirkninger for sysselsetting og ledighet i andre sektorer har til nå vært relativt beskjedne. Vi tror dette er midlertidig, og at ledighetsoppgangen vil spre seg til andre yrker og regioner, fortsetter han, og understreker at det ikke er «utenkelig at mange bedrifter som har hatt en grei ordrebok for 2016, vil ha litt færre ordre til neste år».

Vil spre seg

Han peker på at den fortsatt svake aktiviteten hos oljeleverandørene vil føre til at også andre industrier vil merke den pressa situasjonen.

– Det blir litt mindre behov for konsulenttjenester, litt færre hotellovernattinger. Og vanligvis vil slike perioder også sammenfalle med at husholdningene generelt blir litt mer forsiktige. Dette ser vi allerede i tallene (boligmarkedet er kanskje unntaket her), og varehandelen har flatet helt ut de siste månedene. Litt mer usikkerhet i arbeidsmarkedet og en ventet nedgang i reallønnen er nok noe av årsaken til dette.

Kjennerud og DNB kommer med følgende spådom for de kommende årene: – I løpet av de neste årene tror vi at arbeidsledigheten (AKU-ledigheten) vil øke til 5,6 prosent i 2018 og 5,7 prosent i 2019. Økningen forsterkes av at asylsøkere i løpet av denne perioden kommer inn i arbeidsmarkedet, men i liten grad får seg jobb. At det blir flere ledige asylsøkere vil imidlertid ikke ha noen særlig innvirkning på lønnsdannelsen.

Nordeas sjeføkonom Erik Bruce mener også at fredagens ledighetstall var overaskende. Men at ledighetstoppen er nådd har han ingen tro på.

– Bildet er fortsatt at ledigheten øker i vestlandsfylkene, men et fall i resten av landet gjør at totalen nå beveger seg sideveis. Det er mye bedre enn vi har fryktet. Og det er bedre enn Norges Banks nye prognose. (...) Vi tror fortsatt at nedturen i oljerelaterte næringer forblir kraftig nok å dra ledigheten i hele landet opp. Men fredagens tall skapte tvil, skriver han, og utdyper:

– Det er viktig å huske at det er krefter som trekker i retning av flere jobber framover; svak krone, sterk vekst i offentlig aktivitet og etterspørsel og lave renter.

Han trekker også frem medias dekning av «at økonomene er varsomme med å tolke ledighetstallet».

– Om det betyr at pessimistene avfeide tallet vet jeg ikke, men det jeg er i tvil om var om ikke ledigheten falt mer sesongjustert. NAV konkluderer: «Dersom påsken i år var på samme tidspunkt som i fjor skulle dette vanligvis tilsi at ledigheten ville blitt noe lavere, og at vi dermed ville fått en noe større nedgang i ledigheten sesongjustert».